Høyesterettsdommer fra 1999-2018, Karl Arne Utgård, mener at det Nav og hele offentligheten har lagt til grunn, er feil. For «Trygdeforordningane bygger på nasjonal lovgiving, jf. som eksempel EU-domstolens sak C-69/11 …» Utgård viser og til artikkel 22 i forordning 108/71 som underbygger påstanden at det ikke dreier seg om retten til å ta med seg ytelse til EØS-området, men om en kan tilstås den når retten til ytelse oppstår når en er i et annet EU/EØS-land.
Hva om Høyesterett seinere slutter seg til tidligere Høyesteretts-dommer Utgårds vurderinger? Da framstår norske myndigheter som mer EU-vennlige enn EU-kommisjonen, som «Mer katolsk enn Paven». Norge kjemper for sin lydrikestatus, uten at en eneste stortingsrepresentant og et eneste medium protesterer?

Av Ove Bengt Berg

Utgård mener at det med retten til sjukepenger og andre ytinger gjelder spørsmålet om ytinger når en blir sjuk i utlandet, ikke når en blir sjuk i hjemlandet og ønsker å ta med seg ytelsen til utlandet.

Utgård oppsummerer  sitt syn:

Etter mitt syn er det norske vilkåret i folketrygdlova om at ein medlem av folketrygda berre har rett til sjukepengar når medlemmen oppheld seg i Noreg, ikkje i strid med forordning 883/2004.  …
…eg har så langt ikkje sett noka grunngjeving for det grunnleggande standpunktet hos desse for at grunnforordninga artikkel 21, jf. gjennomføringsforordning artikkel 27, gir ein rett til å ta med sjukepengar tilkjende i ein EØS-stat ved opphald i ein annen EØS-stat. I stor grad er det berre slutta frå at uttrykket «opholder sig i» er feiltolka, utan noko forsøk på å plassere det i systemet. …samanhengen mellom artikkel 21(1) og gjennomføringsforskrifta artikkel 27 å vere oversett. Eg kan heller ikkje sjå at dette standpunktet er søkt grunngitt ved tilvisingar til internasjonal teori ved analyse av regelverket eller ved tilvisingar til praksis i andre EØS-statar.» 

Den første delutredninga til utvalget oppnevnt 08.11.2019 og levert i mars 2020, er ikke enig med Utgård. Utvalgslederen, jusprofessor Finn Arnesen, har en mindretallsmerknad der han sammen med en annen skjerper tolkinga om at ytelsene kan tas med over alt og at norske myndigheter ikke kan straffe noen. Fri reiserett innafor EU/EØS trumfer alle nasjonale vedtak, er jusprofessor Arnesens påstand.

Utgård spurte EU-kommisjonen og fikk svar
Men Utgård har spurt EU-kommisjonen, og faktisk fått svar i februar i år. Rett24 sin journalist Kjetil Kolsrud skriver:

«I brevet spurte Utgård hva Kommisjonen, som altså er EUs «regjering», mener om tolkningen av den omstridte artikkel 21 i trygdeforordningen. Onsdag denne uken fikk Utgård svar fra seksjonen for labour mobility og social security coordinatioon.
Svaret er at EU-kommisjonen i hovedsak ser ut til å tolke trygdeforordningen på samme måte som Utgård. Fagavdelingen i Kommisjonen svarer at artikkel 21 gir rett til ytelser i to spesifikke situasjoner:

For det første dekker den situasjoner der en borger ønsker å flytte bosted til et annet medlemsland.
For det andre dekker den situasjoner der man man blir syk mens man bor eller oppholder seg i et annet medlemsland. I dette tilfellet skal artikkelen sees i sammenheng med reguleringene i gjennomføringsforordningen artikkel 27, som beskriver prosedyren for rett til ytelser under opphold i et annet medlemsland.
Det er ordet «opphold» som er roten til den norske trygdekontroversen. Norske myndigheter har, siden oktober, lagt til grunn at ordet «opphold» også dekker situasjoner der man er syk allerede før man reiser på kortere opphold utenlands.
Men EU-kommisjonen ser altså ikke ut til å mene det samme. Kommisjonen understreker i brevet at tolkningen den nå gjør, verken er bindende for Kommisjonen selv eller for EU-domstolen.» 

De «katolske bønnfaller Paven», EU-kommisjonen
Det vil bli en politisk katastrofe for det samla norske politikersjikt inkludert journalister, om EU-kommisjonen skulle fastholde sin uttalelse til Utgård om at Utgårds tolking er rett. Selvfølgelig vil EU-kommisjonen strekke seg langt for å tilfredsstille staten med den mest EU-lojale og EU-ydmyke regjering. Problemet for EU-kommisjonen er at den må være forsiktig med å frata store sjølstendige stater som Tyskland, Frankrike og Italia den nasjonale styringa over sine rettigheter. EU-kommisjonens, og Norges håp, er at de store nasjonene tenker deres ytelser er så små at det er greit at Norge betaler mest mulig for flest mulig europeere.

Jusprofessorer er politiske synsere
Utvalgsleder Finn Arnesen, jusprofessor, har med denne oppgava fått sin ene mulighet i livet til å bli omtalt i Norges politiske historie. Han skjønner nok til at han forstår oppdraget: Han legger seg ikke ut med bestillinga og leverer varene.
Men Arnesens ord er ikke mer riktig enn andre juristers vurderinger. Han er ikke en gang dommer.  Derfor er han heller på ingen måte mer troverdig enn tidligere høyesterettsdommer i nitten år, Karl Arne Utgård.
Kjetil Wiedswang viser til at en tidligere Dagblad-redaktør (Arve Solstad) skal ha uttalt: «­Hvis du ikke liker svaret du får fra en jusprofessor — ring en annen jusprofessor.» 
Jus er å tolke den politiske viljen lovgiverne, det politiske flertallet på Stortinget, ønsker skal praktiseres. Og den er at det skal være noen vilkår for å få statlige ytelser og straff for ikke å følge dem. Og da skal Høyesterett si at det er sånn som NAV-praksis og folketrygdloven er, vedtatt av norske politikere, at sånn skal det være. Det er heller ikke i strid med EU-reglene.  Hvis de ikke gjør alt for å få dem til å være i strid med EU. At lydrike-ideologien seirer.

Tidligere innlegg om EØS-skandalen:
Skandalen er EØS, 30.10.19
EU og venstresida sammen mot NAV-vilkåra, 06.11.19
«Fred, frihet og alt gratis»: Jeg skal bare ha, etter mine regler, 16.11.19
EØS-skandalen: Rødt velger EUs styringsrett foran Norges, 28.11.19
NRKs Lars Nehru Sand skjuler kjernen i EØS-skandalen, 10.01.20
Lydriket Norge: EØS er skandalen, ikke norske trygdevedtak, 03.08.20