Forkjemperne for den totale underkastelsen av EU-kommisjonens ekstreme markedsøkonomi er på offensiven i Norge. De har funnet ei sak som de kan bruke til å få oppslutning om EØS-avtalen:  Stønadsmottakere hadde sluppet å få inndratt en ytelse gitt på vilkår de brøyt — hvis EU-kommisjonen hadde bestemt og ikke norske politikere. EU- og EØS-motstandere vakler, og har kanskje finni saka de kan bruke til komme i seg inn i den europeiske venstrefolden der motstand mot EUs markedsøkonomiske politikk ses på som nær voldelig høyreekstremisme.
I forlengelsen av EØS-skandalen ligger EU-kommisjonens naturlige framtidige krav: Ingen stat i EU kan vedta sosiale ytelser som ikke samtidig alle andre 448 millioner EU-innbyggere har krav på. 

Av Ove Bengt Berg

Norske politikere kan og bør kritiseres og motarbeides for vedtak de fatter som vi mener er feil, men ikke for at de ikke har vært flinke nok til å rette seg etter EU-kommisjonens vedtak. I Norge, særlig Norge som et ikke-medlem, bør gjøre som EU-landet Tyskland, ikke la EU-kommisjonen overstyre hva landet skal mene og vedta. Det er derfor trist at både Rødt, SV og Senterpartiet bøyer seg for EU-stormen og kritiserer regjeringa for at den ikke raskt nok har retta seg etter EU-krava. Ikke for at regjeringa har fulgt opp stortingsvedtak! Det er lydrikepolitikk, det! 

DNs Wiedswang: Fortsatt uklart
En av Dagens Næringslivs ivrige EU-tilhengere, journalist Kjetil Wiedswang, skriver i avisa 3. august: «Nav-skandalen handler om hvor mye handlingsrom Norge har i EØS.» Wiedswang siterer: «— Handlingsrommet i EØS-avtalen er en illusjon, sa Andenæs til Klassekampen». Wiedswang åpner for at det er uklart om det er handlingsrom. Han viser til at «Arbeiderparti- og LO-ledelsen mener at det finnes et betydelig uutnyttet handlingsrom innenfor dagens avtale.» En merkelig påstand, for Ap-ledelsen har jo lagt store politiske krefter i å hindre ethvert veto mot EU-kommisjonens vedtak. Eneste unntak Norge har fra EUs titusenervis av lovvedtak er gul midtstripe på vegene.

Handlingsrommet finnes ikke,
og ikke vil Norge ha det heller
Wiedswang trekker fram en del punkter som skulle tilsi at saka ikke er så klar. Han viser til at tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård hevda at Navs vurdering kan være riktig likevel. Utgård studerte dommer i tilsvarende saker i andre EU-land. Wiedswang mener at granskinga som formelt blir lagt fram tirsdag 4. august, ikke er siste ord. Høyesterett har spurt Efta-domstolen om råd. Men poenget her er ikke jus, det er politikk. For Høyesterett å gi Nav-praksisen rett ville sette mange politikere og jurister i forlegenhet, og ikke minst journalistene, så det er utenkelig. 

Riktige vilkår stilt av Norge,
for streng straff for brudd
Det grunnleggende må være at i Norge er det Stortinget som vedtar hvilke sosiale ytelser vi skal ha, og hvilke vilkår vi skal ha for å få dem. Dette prinsippet er viktigere enn vedtakas innhold. Det har med sjølstyreretten å gjøre. Mener vi Stortinget vedtar noe som er feil, kan vi politisk endre dem etter en norsk politisk strid. Uten å måtte gå til Brussel. 
SVs partileder Lysbakken og Rødts leder Moxnes står sammen med de mest ukritiske EU-tilhengerne Støre og Jagland i denne saka. Direktør i Norsk Utenriksplitisk Institutt pekte på: «Partier og politikere som gjerne ellers er kritiske til EØS-avtalen, har stått i fremste rekke blant dem som forsvarer rettighetene som er gitt av EØS-avtalen, men fjernet av Nav.»

Av de 146 246 som fikk arbeidsavklaringspenger i 2016 var det 250 av dem som blei oppdaga å ha brutt vilkåra og blei anmeldt. Det er bare noen ytterst få, 1,6 promille, som har latt være å bry seg om vilkåra, langt færre enn dem som blir tatt for å bryte fartsgrensene. Det er politisk riktig å stille vilkår for støtte fra fellesskapet. Det finnes ingen statskasse der vi fritt kan forsyne oss som det passer oss. Men som mange mener, sikkert forståelig når så mange politiske aktivister lever på statsstøtte.

Det kan ikke være feil at det er straff for å bryte vilkåra for sosiale ytelser, men straffene er altfor strenge. Straffene er det all grunn til å gjøre mindre strenge. Men det har ikke noe med å gi EU-kommisjonen styringsrett over Norge. Alt i et innlegg i Klassekampen i 2008 tok jeg opp at straffene var for strenge. Verken SV, Rødt eller andre har brydd seg om å gjøre noe med straffene de må ha visst om, trass at det ikke finnes grunn til ikke å vite om det. SV satt åtte år i regjering uten å gjøre noe med straffene. De godtar i stedet at EU-kommisjonen skal bestemme dette.

EUs mål:
Alle i EU har krav på den høyeste ytelsen,
betalt av den staten som gir ytelsen
EUs politiske formål er den mest ekstreme asosiale markedsøkonomi. Høy lønn i ett land skal motarbeides med import av arbeidere fra andre land som tvinger lønna ned. Alt for å øke fortjenesten for næringslivet og bedriftseierne. Akkurat som lønna ikke kan være høyere noe sted, er det en selvfølge at ingen kan ha høyere sosiale ytelser og pensjoner enn andre. De må også presses ned til et minimum. Er det politisk vilje til høyere sosiale ytelser til et lands innbyggere, blir det umulig hvis staten samtidig skal betale for 447 millioner andre også. 

«Trygdeskandalen»:
Brekkstang for enda mindre nasjonalt sjølstyre
Ideologisk går globalismen som en farsott over hele verden. I Norge krever vi å bestemme hvilke land vi skal bombe og sanksjonere mot, hvis vi misliker politikken til de landa. I globalismens ånd. At det norske kravet er at det er EUs regler gjennom EØS-avtalen som skal bestemme nivået på og vilkåra for offentlige ytelser, passer inn i denne globale utviklinga.
Men globalismen og underordninga gjelder bare for de minste landa og de som ønsker seg lydrikestatus, som Norge. Verdens mektigste stater bryr seg ikke om den globalismen noen av dem prøver å bedra oss med. USA, Kina, Russland, Japan, Tyskland og Frankrike er eksempler på stater som styrker kampen for egne interesser og øker rivaliseringa seg imellom. Det blir ikke mer fred eller bedre sosiale ytelser om det er globalismens regionale EU-kommisjon som skal bestemme norske sosiale ytelser og vilkår. 

Tidligere innlegg om EØS-skandalen:
Skandalen er EØS, 30.10.19
EU og venstresida sammen mot NAV-vilkåra, 06.11.19
«Fred, frihet og alt gratis»: Jeg skal bare ha, etter mine regler, 16.11.19
EØS-skandalen: Rødt velger EUs styringsrett foran Norges, 28.11.19
NRKs Lars Nehru Sand skjuler kjernen i EØS-skandalen, 10.01.20