Ni av ti koronadøde hittil hadde minst «én underliggende kronisk sjukdom». Gjennomsnitts-alderen for de døde er 84 år. De smittes på sjukeheimer.
Folkehelseinstituttet anslår at det er mellom 32 000 og 42 000 som har blitt smitta i Norge, men at det bare er registrert en fjerdedel av dem. Av antall bekrefta smitta i Norge har 2,8 prosent dødd. Regnes antatte smitta med, er dødeligheten på 0,7 prosent.
Det er 2 051 fra 60 år og eldre som har blitt registrert som smitta. 242 av dem har dødd, dvs en dødelighet på 12 prosent for disse.

Av Ove Bengt Berg 

Det er mange sider ved koronaepidemien som kan diskuteres. Åssen oppstod den? Uten sparemanien til Ap- og Høyre-regjeringene kunne vi forberedt oss bedre på en varsla mulighet. Var alle nedstengingstiltaka nødvendige, kunne Stortinget tatt mer hensyn til økonomien? Disse spørsmåla lar jeg ligge til fordel for noen fakta om sjølve smitten og dødeligheten.

Influensa og korona
Antallet som har dødd av korona i Norge er per 14. juli 253. En fjerdedel sammenlikna med det antallet som dør av vanlig influensa om vinteren (kalt sesonginfluensa). 

En betydelig del av befolkninga får influensa hvert år, så sjukdomsdødeligheten er veldig lav tross det høye antallet døde. Samtidig er mange også vaksinert mot influensa, likevel dør det så mange. Det skyldes helt sikkert at de som dør av influensa er de eldre på sjukeheimer, ofte på tross av at de er vaksinert. Vaksinen treffer heller ikke like godt hvert år.

Statistiker Richard White i Folkehelseinstituttet svarer på et spørsmål fra meg at «I følge internasjonale studier er letalitet ved covid-19 høyere enn vanlig sesonginfluensa.» Med letalitet forstås sjukdomsdødelighet, hvor mange som dør av akkurat en bestemt sjukdom.

Antall smitta over 60 år:
Av 2 051 smitta har 242 dødd, en dødelighet på 12 prosent

Antallet eldre enn 60 som blei smitta er 2 047 per 8. juli, jo flere jo yngre de er.

Antall døde i samme aldersgruppe er 241, jo flere døde jo eldre de var. En sjukdomsdødelighet på 12 prosent – felles for dem med og uten annen sjukdom. Gjennomsnittsalderen på de døde er 82 år.

Folkehelseinstituttet oppsummerer 8. juli om dem som har dødd:
Gjennomsnittsalderen på de døde er 82 år (min. 41 år–maks. 104 år) og medianalderen er 84 år og 134 (53 %) er menn. Aldersjusterte rater viser at antall dødsfall per 100 000 stiger markant med økende aldersgruppe (Figur 14). 221 (88 %) er registrert med minst én underliggende kronisk sykdom (Tabell 10). 15 dødsfall (6 %) er registrert uten underliggende kronisk sykdom. Gjennomsnittsalderen for de uten underliggende sykdom er 75 år (min. 49 år–maks. 90 år) og medianalderen er 77 år. For de resterende 15 (6 %) mangler det opplysning om underliggende sykdom.…(Utheva av OBB)

De eldre smittes på sjukeheimer til døden
På spørsmål til FHI svarer rådgiver Robert Whittaker i Seksjon for luft, blod og seksuell smitte:
I sykehjem er det mange beboere med risikofaktorer for alvorlig sykdom og død av covid-19. Den tydeligste risikofaktoren er høy alder. Risikoen ser ut til å øke jo eldre personen er, og hvis vedkommende har underliggende sykdommer. De aller fleste dødsfall som skyldes covid-19 i Norge er registrert med minst én underliggende kronisk sykdom (bortsett fra høy alder). Faren for smittespredning er også stor i sykehjem hvor mange bor tett, og en stor andel av beboerne har en adferd som gjør det vanskelig å følge anbefalte smitteverntiltak. (Utheva av OBB)

Når sjukeheimene er dødsfeller:
Uakseptabel drift med underbetaling uten hele dagsverk

Nordseterhjemmet i Oslo og Metodisthjemmet i Bergen er blant eldrehjem med høye dødstall. Generelt preges eldre- og sjukeheimer i Norge av lave lønninger og få heltidsansatte. I Sverige skal eldresektoren granskes etter koronaen. Det bør vi også gjøre i Norge. Lønna for de ansatte må høynes betydelig, og regelen må være ett årsverk per tilsatt.

Oslo:
Bare fattige og dem som bor trangt som blir smitta?
I Oslo var det i de typiske innvandrerbydelene sør i Oslo, lengst øst og i sentrum der det var størst smitte. Forklaringa blei påstått å være at de hadde arbeid der de frakta de smitta hvite rikingene på Oslo vest som hadde vært på skiferie i Alpene fra Gardermoen til Oslo vest. Men det er ikke bare innvandrere som jobber i sånn transport. Og «skituristene» lever vel ikke mer isolert enn innvandrerne?

Det kom en betydelig bedring i smittesituasjonen for innvandrergruppene etter at det blei satt inn ekstra informasjon på svært mange ikke-norske minoritetspråk. Uten at antirasistene klarte å forby det, tross protester mot registreringa, registrerte FHI geografisk og nasjonal bakgrunn til de smitta og kunne sånn bidra til smittestansing.

Fagdirektør Frode Forland i FHI sier til Aftenposten 11. juli:
«– Vi fikk signaler fra Folkhälsomyndigheten. Da oppdaget vi en lignende trend med økt smitte blant personer med ikke-norsk fødeland. Vi kjørte derfor en veldig eksplisitt kampanje mot disse miljøene. Da fikk vi en rask nedgang, sier Forland.»

Tydeligvis er det mange som ikke er med i det norske samfunnet på vanlig måte, og som lever i isolerte parallellsamfunn fra det som mange oppfatter som «det norske».

Dette tilbakeviser trangboddheten som begrunnelse for økt smitte blant innvandrere, for trangboddheten har jo ikke endra seg med økt informasjon om at vi har med en smittsom sjukdom å gjøre og at det derfor må gjennomføres bestemte tiltak — og som lyktes. Det som er endra er at det er blitt gitt detaljert info på svært mange utenlandske språk i Norge. Og at de av innvandrerne som har kontakter i det norske storsamfunnet har engasjert seg for å hjelpe de innvandrerne som har valgt å isolere seg fra det norske samfunnet.

Sverige:
Overdødelighet blant innvandrere

Aftenposten 11. juli refererer fra en undersøkelse forskere på Gøteborgs universitet har gjort. De fant at overdødeligheten blant innvandrere fra Somalia, Syria og Irak var på 220 prosent: 122 døde i vår, mot 38,5 i åra før. Personer som var født i Sverige, EU, Norden eller Nord-Amerika, der var overdødeligheten for dem over 65 år på 19 prosent. Blant «de hvite» mellom 40 og 65 år var det ingen overdødeligheten.

Den store smittespredninga og dødeligheten blant innvandrerne er et resultat av mislykka innvandring og mislykka integrering
Det er en sammenheng mellom fattigdom og sjukdom. Det er en mangehundreårig historisk lærdom. Fattigdom frister av forståelige grunner til kortvarige gleder som fører til mange lidelser og tidlig død. Sosial utjamning fører til bedre helse for alle i et samfunn.

At overdødeligheten i Sverige er så stor for innvandrere kan ikke være annet enn et resultat av Sveriges svært så bevisste og klart uttrykte liberale innvandrings- og integreringspolitikk.

Det er tegn på at det kan skje endringer i Sverige nå etter at regjeringa har fatta vedtak om blant annet å gjenerobre svensk myndighet over bydeler. Som bydelen Angered i Gøteborg med 50 000 innbyggere som hittil har vært kontrollert av én klan under ledelse av en imam. Jf Eva Grindes omtale 13. juli av ei bok som har ført til en ny svensk regjeringspolitikk; Rystende dokument om mislykket svensk integrering.