Hvorfor merker yngre kvinner i Oslo klimaendringene mest?

Fra Klimanytt 283

Klimarealistene har fått Norstat til å gjennomføre en meningsmåling. Utvalget er spurt om de merker klimaendringene. Fler enn halvparten sier de har det. Det er flere kvinner enn menn som merker endringene, flest på Østlandet og særdeleshet i Oslo, og færrest nordpå. De som har levd lengst, har i minst grad opplevd klimaendringer og klimaforverring. Er denne opplevelsen en følge av en reell endring av været over tid, klimaet, eller et uttrykk for at noen er mer bevisst på de riktige svarene enn andre?

Av Ove Bengt Berg

I meningsmålinga har Norstat spurt flere enn tusen personer til sammen 13 spørsmål, se bildet.

Har du merka klimaendringene?
Spørsmålet om i hvilken grad deltakerne har opplevd værendringene over tid (klimaet er været i en tredve års periode), åpner jo for reint subjektive svar. Bevisste engasjerte i debatten veit vi jo hva de vil svare, helt uavhengig av hva eventuelle værendringer faktisk kan måles til. Så svarene kan være like mye et svar på kunnskapen om hva som er det korrekte svaret, som på en reell vurdering av egenregistrerte værendringer.

Svar i undersøkelsen
54 prosent svarer at de har opplevd klimaendringer i sin tid, mens 31 prosent svarte nei. Men det var 66 prosent som hadde opplevd det i Oslo, mot 40 prosent i Nord-Norge.
55 prosent svarte at klimaet var blitt verre, mot 21 prosent som mente nei. Bare 46 prosent av de over 60 år svarte at været var blitt verre. I Oslo svarte 74 prosent at klimaet var blitt verre.
87 prosent svarte nei på at klimaet hindret folk i å leve det livet de ønsket, og i det skilte ikke Oslo seg spesielt ut.

Hvorfor mest klimaforandringer i Oslo?
Leder i Klimarealistene, Morten Jødal, skriver i kommentaren sin til meningsmålinga:
Det bemerkelsesverdige er: Oslo er det stedet med høyest andel av befolkningen hvor de mener de har opplevd klimaendringene. Kan det være reelt, eller er det uttrykk for [at det er] flere unge grønne og politisk korrekte mennesker på Grünerløkka og andre steder i hovedstaden, enn ellers i landet? Slår det villere, varmere og våtere været virkelig hardere til i Sofienbergparken og på Aker brygge, enn ved Stadt og på Lopphavet?

Kjenner du noen som har fått problemer med værendringene?
Jødal fortsetter:
Spørsmålet om intervjuobjektet kjenner noen som har fått problemer knyttet til klimaendringene, er interessant. 72 prosent sier kategorisk nei, men her er det flere menn enn kvinner som svarer ja. Oslo skiller seg markant ut, med mer enn én av fire som påstår å kjenne noen slike sjeler. Særlig gjelder det de aller yngste.
Nesten fire av ti mener klimadebatten har blitt for dominerende i samfunnet. Det gjelder betraktelig flere menn enn kvinner, og eldre mennesker nord i landet.

«Er det lov å tvile i klimaspørsmålet?»
Hele 65 prosent mener at man skal kunne det, og flest med denne oppfatningen hører til i aldersgruppene 15–17 og 50–59 år. Oslo skiller seg igjen ut, med kun 55 prosent som mener det er tillatt å tvile.

«Har mediene et balansert forhold
til vitenskapelige fakta om klimaet?»
I landet som helhet svarer bare 22 prosent at de mener at mediene gir et balansert bilde av hva som er faktum om hva som skjer med klimaet. Det kan jo bety at de mener det som NRK mener, at det er feil at det kan reises tvil om hva FNs klimapanel hevder. Men i og med at det nærmest er en enerådende og velkjent medie- og politikeroppfatning at det pågår en menneskeskapt CO2-drevet drivhuseffekt med global oppvarming, må svaret til de 22 prosentene forståes som at bare disse mener at mediene gir et balansert bilde av hva som skjer med klimaet.

Kan klimaendringene stoppes?
Vil uansett ikke virke før om kanskje 30 år
Meningsmålinga viser at bare en av fire tror at det er mulig å stoppe klimaendringene, det som er FNs 13. bærekraftsmål. Det er neppe oppmuntruntende for dem som arbeider å iverksette de internasjonale vedtaka om utslippsreduksjoner med mere, som den norske Klimakur 2030.

Aftenposten 8. juli 2020

Nå hevdes det også at det vil ta tiår før vi vil se virkninga av de kostbare og og svært samfunnsomstillende tiltaka. Det er Ole Mathismoen som skriver dette i Aftenposten 8. juli i år. «Klimatiltakene vi gjennomfører nå, vil ikke ha merkbare effekt på oppvarmingen før om 10, 20 eller kanskje 30 år. Det skyldes at Jordens klima reagerer tregt og at det hele tiden er store naturlige variasjoner i klimasystemet», hevder Mathismoen. Kilden til Mathismoen er forskning gjennomført ved Cicero Senter for klimaforskning i Oslo av B. H. Samset, J. S. Fuglestvedt og M. T. Lund, presentert i tidsskriftet Nature Communications.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s