Et OBOS-medlem uten egen bolig, Eivind Sandodden Kise, har til OBOS sin generalforsamling 24. juni sendt inn et forslag om at toppledere i OBOS ikke skal kunne «spekulere i eiendom». Forslaget er behandla av OBOS sitt styre og det foreslår å avvise Kises forslag da det påstås å stride mot norsk lov. Uavhengig av jus: Er det akseptabelt at OBOS-direktøren eier to sekundærboliger i en organisasjon som har som formål å skaffe folk en bolig for å bo i den? I samsvar med det «omdømmet» som OBOS sjøl legger stor vekt på å framstille seg som?
OBOS sitt representantskap har enstemmig slutta seg til styrets forslag om å avvise Kises forslag.

Av Ove Bengt Berg

At et enkeltmedlem i en så stor organisasjon som OBOS med rundt 450 000 medlemmer har mulighet til å fremme et forslag til generalforsamlingen der bare representanter fra borettslag og ikke-boende medlemmer kan delta, virker veldig demokratisk. Forslagsstilleren kan derimot ikke møte på generalforsamlingen og argumentere for forslaget sitt. 

Kise som er en av dem som ikke har råd til å kjøpe sin egen leilighet, og skriver i forslaget sitt: 

«Jeg synes det er uetisk at topplederne i OBOS kan spekulere i eiendom. Deres første oppgave burde være å bidra til at boliger i Oslo er til for at folk kan kjøpe og for å bo der selv. Topplederne i OBOS burde ikke tjene penger på å spekulere i bolig ved å leie ut, videreselge eller kjøpe sekundærboliger til barna sine.
Boliger som allerede er kjøpt må selges til innkjøpspris til noen som skal bo i boligen selv uten gevinst av noe slag.»

I sin vurdering av forslaget skriver OBOS-styret om faktum:

«For konsernsjefens vedkommende er faktum at konsernsjefen eier to utleieleiligheter sammen med sin ektefelle og leier ut en del av egen bolig.»

Sjøl mener konsernsjefen dette om sekundærboliger i Dagens Næringsliv 07.10.2018: 

«Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj har tidligere tatt til orde for strengere tiltak for å hindre vekst i sekundærboligmarkedet, blant annet de skjepede kravene til egenkapital. Han tror Oslo-reglene i boliglånforskrfiten har fungert som en brems, selv om det ikke har rammet de mest kapitalsterke. — Det er ikke en ønskelig trend at det blir flere sekundærboliger, men det er ikke et rent problem — det er ikke noe galt med sekundærbolig. Det bidrar til et godt og humant utleiemarked som er stabilt, fremfor et utleiemarked som styres av noen få eller er institusjonalisert, sier Siraj.»

Dreier dette seg om jus?
Det finnes et regelverk for ledende tilsatte i OBOS. Skal noen av dem investere i enheter ut over egen bolig i antallet av fem, fritidsboliger inkludert, må de søke forhåndsgodkjenning om det. Og:

«Andre investeringer eller… som kan ha potensiale for å komme i konflikt med OBOS´ interesser i forhold til omdømme, den ansattes jobbutførelse eller habilitet og lojalitet til OBOS». (Utheva av OBB)

Eller «omdømme»?
Spørsmålet om OBOS-direktørens sekundærboliger dreier seg ikke om jus, men om hva som det er naturlig at han som leder av et sosialt boligbyggelag som OBOS kan og bør kunne opptre privat på boligmarkedet. Når formålet er å bygge boliger som folk skal bo i, ikke for å bygge seg opp et antall utleieboliger, er det naturlig at også lederne der opptrer sånn at formålet om å bygge boliger til å bo i, bekreftes. 

Kapital som søker etter akkumulasjon
Det er mye kapital i markedet som søker etter boliger å investere i for å tjene penger på utleie. Cicero Consulting opplyste i en markedsrapport fra september 2016 at 44 prosent av boligene under 60 kvm i første kvartal 2016 i Oslo ble kjøpt som investeringsobjekt for å tjene penger på utleie. I 2018 var tendensen den samme. Dette er en utvikling som er i strid med hele den norske hovedmodellene om å bo en bolig som eies, og ikke leies. Med all den kapitalen som er på jakt etter fortjeneste, er boliger kjøpt med formål om utleie et press på OBOS sine forutsetninger og regler. Særlig der hvor det kan være gråsoner eller påstander om gråsoner som kan lirkes i retning av mer liberale retninger som også inkluderer OBOS-leiligheter i dette markedet.

Hva når alle foreldre kjøper leilighet til barna fra fødselen?
Det er forståelig at alle tenker langsiktig for sine barns boligbehov, som konsernsjefen i OBOS. Men hva om alle kjøpte sekundærboliger beregna på sine yngre barn 20 år fram i tid? «Alle» vil reelt bare si de aller rikeste i Norge. Likevel vil det da bli enda flere sekundærboliger til å tjene penger på utleie. Og presset på OBOS vil øke for å få dem til å jobbe for å endre borettslagsloven så også borettslagsleiligheter kan kjøpes som sekundærboliger, dvs utleieboliger og spekulasjons- og fortjenesteobjekter. Hvilken politisk drivkraft vil OBOS´ konsernsjef da ha for å nekte andre velstående den muligheten han sjøl har hatt til å sikre sine egne barn en bolig langt inn i framtida? Er det ikke da naturlig å trekke inn OBOS sitt «omdømme»?

OBOS ingen drivkraft for boliger å bo i
OBOS legger i dag til rette for sekundærboliger og utleie ved i byer og i Oslo bygge langt flere selveierleiligheter enn det som burde vært OBOS sitt grunnleggende formål. 

«I fjor ble det ferdigstilt 1 437 OBOS-leiligheter i Norge, og av de ble bare 666 leiligheter knytta til et borettslag, noe som bare utgjør litt under halvparten, 46 prosent. Samtidig ble det solgt 2 878 OBOS-boliger i Norge i 2016. Jeg talte opp 2 400 av dem, og av disse 82 prosentene, åpenbart representative, ble bare litt mer enn en tredel solgt i borettslag, 38 prosent. Resten, 62 prosent, som selveierleiligheter.» To boligprosjekter OBOS bygde sentral på Ensjø i Oslo med til sammen 132 leiligheter i 2016, ble solgt som selveierleiligheter. Dvs med fri rett til øyeblikkelig utleie. 

OBOS er for at det kan drives hotellvirksomhet med borettslagsleiligheter gjennom Airbnb. Regjeringa har nå sørga for en lov som tvinger borettslagsstyrene å gjøre bomiljøene om til delvis hotellvirksomhet. OBOS er også en pådriver for uthuling av bruksoverlating (framleie) av borettslagsleiligheter. Alt i strid med det generelle politiske norske boligpolitiske formålet — og borettslagsloven — om at de som bor i boligen også skal eie den.

Så viktig som boliger er, er det overraskende at det er så få utenom byggebransjen som er opptatt av sosial boligbygging, inkludert bevaring av den og utvikling av sosial boligbygging. Den manglende motstanden mot OBOS-direktørens ønske om å gjøre nye boliger mindre, er et klart tegn på det.

Tidligere innlegg om boligpolitikk:

Boligbygging for boligspekulanter, 08.12.2016
OBOS: Hvorfor så mange selveierleiligheter og så få borettslagsleiligheter? 03.05.2017
OBOS mot boligkvalitet, 11.07.2017