Mennesker lever ikke av brød aleine. Vi ønsker et meningsfullt liv. Samfunnsbehovet for høyere utdanning og særlig humanistiske fag har likevel en grense. I Norge er det nå en betydelig mangel på fagfolk som kan bygge og vedlikeholde boliger og næringsbygg og annen infrastruktur. Sykehjem og eldrehjem har ikke fagfolk med ordna tilsettings- og lønnsvilkår, og landbruket har mangel på blant andre bærplukkere. Denne mangelen utgjør en stor samfunnskostnad og betydelig tap av livsverdi.

Av Ove Bengt Berg

Eser ut i strid med samfunnsbehovet
Samtidig har universitetene og høgskolene est ut. Tall fra Forskerforbundet viser at tilsatte på universiteter og høyskoler har økt fra nær 13 000 i 2002 til rundt 21 000 i 2018, en økning på hele 63 prosent. Mens antallet studenter i samme periode bare har økt med 33 prosent. Sammenlikna med det skrikende behovet i det produktive samfunnet, blir det feil å satse på å utdanne spesialister i romantolkinger og i andre subjektive meningsfag, egentlig som hobbyer å regne. Det er ikke nødvendig med mer humanoria på universitetene enn for 50 år sia. Da heller flere realister, medisinere og psykologer.

Politiske forskningssentra
Det er også et annet utviklingstrekk ved økninga av antallet universitetstilsatte som er felles i hele den vestlige verden. Det har blitt et politisk sjikt med en dominerende plass i det offentlige politiske ordskiftet, mer enn valgte politikerne. Typisk har Universitetet i Oslo et «forskningssenter» som er som en EU-ambassade, et ukritisk propagandainstitutt for EU og norsk medlemskap der; Arena.

I et annet «forsknings-senter» holder lederen foredrag der han hevder at det er «en glidende skala» mellom Fremskrittspartiet og autoritære og illiberale partier i Europa. Frp ved sin leder og finansminister Siv Jensen har gitt C-Rex penger til at lederen kan komme med sånne anklager mot partiet.

Politisert forskning og fagfellevurdering som ukritisk kameraderi
Historisk har kunnskapsrike fagfolk alltid uttalt seg offentlig om saksområder de kjenner godt til og har bidratt med nyttig kunnskap for hele samfunnet. Men nå har universitetene og høgskolene økende grad blitt et internasjonalt og ensidig sjikt for globalistiske synspunkter på økonomiske og rettslige spørsmål, i hoderystende forakt for «gamle hvite menn» som hevdes å ha ødelagt arbeidsroen deres med Brexit, Trump og økt støtte til nasjonale løsninger. Forskninga er politisert, noe som skandalen med det tidligere respekterte medisinske fagtidsskriftet The Lancet viser. Et ikke-firma med en pornomodell («adult model») fikk tidsskriftet til å ta inn en artikkel som viste økt dødelighet for koronapasienter som tok en medisin Trump sier han tar mot korona. Fordi artikkelen passa til redaktørens politiske formål. Fagfellevurderinga fungerte i denne saka som i den sterkt politiserte forskningsverden mer som kameraderi når politiske formål er viktigere. Også økonomiske grunner er viktigere enn faglig etterrettelighet for å få stadig nye forskningsmidler.

Kraftig reduksjon av universitetene nødvendig
Nå er det statlig overproduksjon av samfunnsunyttig kunnskap som er dominert av ensidig politisk propaganda i subjektive meningsfag. De overdimensjonerte universitetene fungerer som skjult arbeidsløyse. Det er nødvendig å skjære ned på universitetene, både for tilsatte og for studenter. Samfunnet trenger en kraftig omlegging til yrkesutdanning så vi får vedlikeholdt bygg, infrastruktur og betjent sykehjem med forhold som gir mer trivsel for tilsatte og kunder og mindre smittefare.