Mange varsler om snarlig tilbakekomst for nazismen i Norge og i Europa. Nazismen i Hitlers form kommer ikke tilbake. Men fascismen kan komme tilbake som påskudd om å hindre nazismen. Innskrenking av ytringsfriheten er første skritt. 

Stian Bromark uttrykker det varslet om nazismens nært forestående maktovertaking som dominerer blant dem som regner seg som venstreorienterte i Norge og i Europa i dag. 22. april i år kom Harald Klungtveit, som lever av å skremme med en snarlig nazistisk overtaking, med boka «Nynazister blant oss». Med den boka kom han rett inn i Dagsrevyen på utgivelsesdagen.

Av Ove Bengt Berg

Det er ikke åpenbart sannsynlig at historia kan gi oss rettesnor for hvordan vi skal handle i dag. Er situasjonen egentlig den samme? Kan vi forstå de historiske aktørene fra 1920- og 1930-tallet til i dag? Eller påstås det av subjektive politiske grunner hvordan situasjonen var på 1930-tallet for å få den til å passe på en like påstått subjektiv politisk påstand om situasjon i dag? Det er nok det siste.

Nazismen kommer ikke tilbake
i sin tyske hitlerske eller norske med flere lands kopier. Terroristene Anders Behring Breivik og Philip Manshaus brukes sammen med noen hundre demonstranter fra Den nordiske motstandsbevegelsen for å varsle om at nazismen kommer tilbake om vi ikke reagerer som varslerne vil — nå!
Grunnlaget for denne skremselen — som ikke har grunnlag i den faktiske politiske situasjonen i Norge og Europa — er neppe annet enn behovet for å kneble alle ytringer som varslerne er uenige i og som de ser på som uønska.
For den politiske situasjonen i dag er ikke som den politiske situasjonen på 1930-tallet. Ikke sosialt og økonomisk heller. Skremmernes praktiske politikk fører til større makt til de store internasjonale konsernene, og til at deres egne politiske grupper blir feid ut av EU-parlamentet. Til fordel for de internasjonale storkonsernenes globale makt. Europeiske og andre staters økende antall imperialistiske kriger er ikke noe de som skremmer med fascisme og nazisme reagerer imot, snarere heller for (Jugoslavia, Afghanistan, Libya, Syria).

Den nazistiske faren overdrives — for å skaffe seg et levebrød
På utgivelsesdagen fikk forfatteren Harald S. Klungtveit eget intervju med reklame for boka i NRK Dagsrevyen. Han har åpenbart villige og ukritiske reaktører i NRK som sine tjenere. Kagge Forlag AS selger boka med følgende reklame:

«I dagens Norden er ikke den organiserte høyreekstremismen bare blodig. Den er også en del av storpolitikk og kommunestyrer, folkelige Facebook-grupper og lokalsamfunn med barnehager, lærere med voldsalarm, samlinger i folkets hus, politifolk i villrede og Donald Trumps tasturkrigere. Nazister er hemmelige narkomane, partipolitikere er hemmelige nazister. …
Dette er det første detaljerte innblikket i moderne rekruttering til Hitlers ideer på tvers av de nordiske landene – og i hvem det egentlig er som skjuler seg bak skjold, faner og falske nettidentiteter.»

Det manes fram fra forfatteren at nazismen øker. Ifølge Klungtveit kan det dreie seg om flere hundre mennesker av 26 millioner i Norden! Fire hundre av 26 millioner er lik 0,02 promille! Klungtveit er redaktør av nettstedet «Filter nyheter» som har som en av sine innbringende forretningsideer å skremme med nazismen som en reell politisk trussel.

«En glidende skala» fra Frp, Dansk Folkeparti, UKIP og «m.fl.» til nazisme

Bromark, Klungtveit og Dagsrevyen er ikke aleine. På Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, finnes et forskningsinstitutt med det norskklingende navnet C-Rex (Oversatt til norsk: Senter for norsk  ekstremismeforskning). Senteret driver i praksis med å overdrive faren for høyreekstremisme og nazisme i Norge.

Arne Overrein oppsummerer i Vardøger om nazismens og fascismens tilbakekomst: «Uansett hvor negativt vi bedømmer situasjonen i dagens Europa — vi befinner oss langt unna slike tilstander», og Overrein fortsetter:

«Verken i de brede befolkningslag eller hos myndigheter er det sympati for fascistiske løsninger på de politiske og økonomiske problemene som finnes.» [Utheva av OBB]

Galningene i og rundt den Nordiske motstandsbevegelsen, trass den skaden de som andre enkeltindivider kan klare å påføre samfunnet, er i dag ikke i nærheten av evne til å skaffe seg organisatorisk styrke til en maktovertaking i Norge eller Norden. Den Nordiske motstandsbevgelsen rekker den mislykka Vidkunn Quisling knapt til skosålene. De er totalt uten mulighet til å få oppslutning av nødvendige samfunnssjikt eller ved noe valg i Norge. Det eneste den Nordiske motstandsbevegelsen klarer er å gi statlig levebrød til noen ikke-valgte politikere på universitetene, i pressa og i C-Rex.

Ekstremismeforskerne lukker øya for folkets advarsel mot elitens politikk, for «De fortrengtes tilbakekomst». Forskerne kjemper Elitens kamp mot «de fortrengte».
Valget til EU-parlamentet i 2019 førte til en tilbakegang for det tradisjonelle venstre, fra en på forhånd redusert posisjon. Det i ei tid der venstresynspunkter på grunn av økonomisk nedgang skulle gi venstrerepresentanter framgang. Den tyske sosiologen Wolfgang Streeck har kritisert utviklinga i dagens kapitalisme med boka «Kjøpt tid» (ikke oversatt til norsk), og kritisert europeiske venstreorienterte og intellektuelle for å overdrive faren for nazismens tilbakekomst, særlig med artikkelen «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen» fra 2016 i Vardøger nr 38. Streeck kommenterte også valget til EU-parlamentet, et parlament som ikke er parlamentarisk (som kan avsette regjeringa, EU-kommisjonen), på denne måten:

«Faktisk satte venstresiden det enda mer på spissen ved å antyde at det nye høyre i virkeligheten var et veldig gammelt høyre, og at det å ikke stemme på dem er vår tids versjon av mellomkrigstidens kamp mot fascister.» Og:

«Dette fordi sentrumspartiene – som den europeiske venstresiden har alliert seg med i en falsk valgkampkrig mot økende fascisme i Europa – selv gjør mer enn nok for å undergrave demokratiet. Det er nemlig akkurat det sentrumspartiene gjør når de underlegger sine land en nyliberal politisk-økonomisk orden som påfører dem et urokkelig frihandelsregime, en gullstandard-aktig pengepolitikk, innstramminger i offentlige utgifter, og et fagforeningsfritt arbeidsmarked med ubegrenset forskyvning av arbeidskraft.»

Lederen av Maktutredninga fra 2003, Øyvind Østerud, kommenterte den politiske situasjonen i Europa og Norge ved innledninga til Bjørnsonfestivalen i august 2019 med en tale han kalte «Europeisk krise, norsk skjelv». Han avslutta med: «Et lite jordskjelv er en advarsel til de styrende.» Men hvilke styrende tar det som en advarsel? Ikke ekstremistpropagandistene enten de er journalister, politikere eller «forskere». For dem er det et varsel om økende nazisme, og at hardere politiske tiltak må til. Særlig juridiske inngrep mot ytringer. Østerud beskriver den politiske situasjonen sånn:

Globaliseringen med fri flyt og nedbygde statsgrenser ga løfter den ikke innfridde. Mange land opplevde stagnasjon fremfor vekst. Det kom en storstilt utflytting av arbeidsplasser til lavkostland. Arbeidsløsheten steg. Gnisninger og konflikt om det flerkulturelle samfunnet ble skarpere. Det ble økt sosial og regional ulikhet. Inntektsforskjellene vokste dramatisk.
…
Arbeidsinnvandrere har overtatt i bygg og anlegg og andre sektorer. Sosialdemokratiske partier – i Norge Arbeiderpartiet og SV … ble mindre enn før opptatt av økonomisk ulikhet og omfordeling, til tross for at ulikheten har økt sterkt i hele den vestlige verden.

Knepet med nytale: Smartest å innføre diktatur for å forhindre diktatur
Kaj Skagen skriver i Dag og Tid 30. april i år om at forfatteren George Orwell i boka «1984» skriver om myndighetene som omformer språket til «nytale» slik at det ikke lenger blir mulig å uttrykke og forstå opposisjonelle tanker. Krig er nå derfor lik «fred». Det lureste ved å ta over makta og innføre et regime som baserer seg på fascistiske prinsipper, er derfor å innføre fascismen med begrunnelsen å hindre fascisme og nazisme å komme til makta.

Målet: Et samfunn der «uønska meninger» fjernes
For det er framstående samfunnsmedlemmer som med nytalens knep kjemper for innskrenking demokrati og frihet i dag. De fører kampen mot politisk uenighet under mange merkelapper. Viktigst er kampen mot «falske nyheter».

«Gi dem ikke plattform» er det mest sentrale kravet, utvikla i universitetskretser i USA. Bare universitetstilsatte med de rette meningene skal nå få jobb. Samtidig skal statuer av uønska personer rives.
Grensene for hva som er antirasisme og hatkriminalitet, utvides. Det utvikles medisinske diagnoser som «islamofobi» for å utstøte og straffe meningsmotstandere
Politisk uenighet avvises som «populisme».
«Populisme»-anklagen har avfødt et enda kraftigere: «konspirasjonsteorier».
Det er påstanden om «falske nyheter» som er det nyeste angrepspunktet mot politisk opposisjon mot den globalistiske elitens verdensbilde. 

Kneblinga av det offentlige ordskiftet er den vestlige elitens svar på «de fortrengtes tilbakekomst» med Brexit, valget av Trump og motstanden mot innvandringa. I Norge har universitets- og høgskoletilsatte økt med 63 prosent fra 2001 til 2018, fra 13 000 til 21 000. I Norge er mediene i stor grad statsfinansierte i tillegg til at mange politiske påvirkningsorganisasjoner, NGOer, får statsmidler for å drive politikk. De fleste framstår som om de støtter den ideologiske plattforma som «falske nyheter» er basert på.

«De fortrengtes tilbakekomst» er en motstand mot den økonomiske politikken. Foreløpig føres kampen i det Marx kalte overbygninga, i politikken. Der de intellektuelle universitetstilsatte fører an sammen med de andre dominerende samfunnsdebattantene.

Senterleder og professor Tore Bjørgo er ikke aleine om påstanden en «glidende overgang» mellom Frp og terror. 05.09.2019 skreiv professor Sturla Stålsett et innlegg i Dagbladet der han ikke la skjul på at det er en sammenheng mellom regjeringas motstand mot å frakte flere innvandrere over Middelhavet til Europa og Manshaus terrordrap få uker tidligere: «Vi visste det godt; vi har sett det igjen: Ekstreme holdninger kan føre til ekstreme handlinger. Handlinger som påfører andre skade og ufrihet, og voldelig død.» Stålsett vil både endre politikk og kneble motstandere. Få dager seinere hadde den norske sosialantropologen Sindre Bangstad en kronikk i The Guardian, der han i overskriften hevder at Norge fornekter trusselen fra høyreekstrem vold. Regjeringas politikk kan kun forklares med hat, skreiv Bangstad i The Guardian.

I Dag og Tid nr 43 fra oktober 2019, skriver forsker og forfatter ved MF vitenskapelige høyskole, Eivor Andersen Oftestad, kollega av Stålsett:

«Dersom Sålsett og Bangsund ønskjer å polarisera samfunnsdebatten endå meir, er dei på rett spor med retorikken sin. Kva om dei heller kunne bidra til ein konstruktiv samtale om korleis me byggjer eit godt og stabilt samfunn?»

Bangstad skriver hyppig debattinnlegg felles med lederen (dekanen) av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Frode Helland. Helland har utgitt boka som forlaget omtaler med: «Rasismens retorikk diskuterer ordbruken i norsk politikk, i den offentlige debatt og i populærvitenskapelig formidling, for eksempel i NRK-­serien «Hjernevask». I hvilken grad viderefører slik populær­vitenskap stereotypiske forestillinger om raser? Helland spør seg også om det ikke finnes rasistiske strategier også i selve benektelsen av rasisme?» Altså sjakk matt: Benekter du at du er rasist, er det beviset på at du er rasist!

Sjakk matt-teorien er i samsvar med det filosofen Jason Stanley hevder og som Bromark siterer: «Normalisering av fascistisk ideologi vil, per definisjon, får anklager om «fascisme» til å framstå som en overreaksjon».

Sjakk matt: Lett bytte
Det som styrer politikken i verden er en voldsom økning av rikdom blant noen få, kombinert med økende fattigdom. De rikeste har nå enormt mye mer å forsvare enn noen gang tidligere i historia. Hvor lenge kan de holde på «gullet» sitt før en gnist tenner mange opprør? Foreløpig nøyer de fortrengte seg med å stemme på Brexit, Trump, Le Pen og AfD. Med kraftigere motstand mot politikken sin med overnasjonalitet, frihandel og fri innvandring, er det gunstig at de mektiges bord er dekket med «populisme», «konspirasjoner», «hatkriminalitet», «islamofobi» og «falske nyheter». Det er nyttige begrunnelser for å innføre pandemi-liknende nedstenginger varig der økonomisk politikk med kriger kan innføres uten sjøl den spede motstanden i dag.

Da kan Bromark likevel få rett, at det er for seint. For andre enn han og hans kampfeller.