KrF satsa alt, og tapte alt. Kristelig Folkeparti blei lokka inn i regjering med vetorett i sine kjernespørsmål. Men de ville ha mer. De ville ha minst én IS-kriger med sine syriafødte barn til Norge. Da gikk Frp ut av regjeringa, og KrF tapte alt.

 

Av Ove Bengt Berg

Granavoldenerklæringa,
der fire partier gikk sammen om en flertallsregjering, tildelte Kristelig Folkeparti  denne makta. KrF fikk vetorett mot enhver endring i bioteknologilova og KrF-medlemmene fikk i en uravstemning om valg av regjeringsalternativ løfte av statsminister Solberg om innskrenking av retten til sjølbestemt abort. For å hindre at KrF skulle støtte en Ap-regjering. Dette var også Fremskrittspartiet enig i. Både Høyre, Frp og Venstre ga avkall på sine standpunkter for å få til ei flertallsregjering, omtalt som «borgerlig».

Mye vil ha mer
Etter å ha fått plass i regjeringa med den nye plattforma, ville Kristelig Folkeparti ha mer. Økt makt øker appetitten. Og et så kjempestort parti som KrF, med hele tre prosents velgeroppslutning, ville sjølsagt ha mer. Særlig det «lille» Fremskrittspartiet ivrer «mektige» KrF etter å påføre et nederlag.

Når makta går en til hodet: Spillegalskap!

Å hente tilbake en aktiv IS-kriger med barn født i kamp for IS og Vesten mot Syria, var neste steg på veg mot flere politiske seire. For denne dama satsa KrF alt, hele «formuen» sin, vetoretten mot bioteknologiske endringer — og tapte. Vetoretten forsvant, og dermed slo stortingsflertallet 26. mai 2020 til og knuste KrFs seier. Makta og regjeringstaburettene gikk til hodet på partileder Ropstad. Spillegalskap kalles sånn satsing.

Nå er neste steg Moria: Sortere ut de få som er «verdige» innvandrere av titalls millioner
«Vi går rett på, samma hva vi støter på», ropte vi som barn i marsj. Det er også Kristelig Folkepartis politiske strategi. Forståelig, på veg mot undergangen. Ikke noe parti har tapt flere slag i sin eksistens, og de er nærmest umettelige i sin kamp etter flere nederlag. De kjemper nå videre for nytt forsøk på å overstyre Høyre sammen med Venstre. I en svær flyktningeleir i Hellas på en av øyene der, vel så mye en innvandringsleir som en flyktningeleir, kjemper partiet for at noen ytterst få verdige sorteres ut som nye innvandrere til Norge; med sin etterfølgende familie ventende i hjemlandet. Mens millioner blir værende igjen utafor Europa. En sånn sorteringspolitikk er KrF for. For det er sortering for «den gode moral».

Forretningsministeriet Solberg
Høyres flertall i regjeringa er det ikke mye å se til fra regjeringas politikk. Regjeringa domineres av utspill og press fra krF og Venstre. De driver sin egen politikk stikk i strid med regjeringa, særlig om kravet om å hente nye innvandrere fra ei øy i Hellas. Aps statsminister Jens Stoltenberg slo hardt ned på SVs demonstrasjoner foran Stortinget mot Ap/Sp/Sv-regjeringas krig i Afghanstan. Erna Solberg lar KrF og Venstre drive sin egen politikk i og utafor Stortinget som om de ikke var i regjeringa.

Regjeringa Solberg er blitt som et forretningsministerium. Men de kan om ikke annet møtes på Slottet en gang i uka i sine fine dyre regjeringsbiler. Der sitter de og venter på å bli nedstemt i Stortinget.