Resultatet av den «integreringspolitikken» som fører til den parallelle flerkulturen brenner ikke bare arbeiderklassens biler. Flerkulturens praksis sørger også for at i de lukka innvandrersamfunna sprer koronaviruset seg raskere og mer omfattende, til mer skade for dem sjøl. 

Det var norske skiturister til Alpene som tok med seg viruset til Norge og Oslo, men likevel har ikke skituristenes norske venner i norske miljøer blitt smitta i det omfanget som i de innvandrertette bydelene i Oslo, som Grønland, Stovner og Holmlia.

Når innvandrere og nordmenn har samme yrker og samme fattigdom og trangboddhet, er det likevel betydelig mer smitte blant innvandrerne enn nordmenn. Vanlige sosioøkonomiske forklaringer holder derfor ikke som forklaring på denne forskjellen. Viktigst må være at innvandrere lukker seg inne i sin egen kultur til forskjell fra den norske. Som at de ikke lærer seg norsk og tar del i det norske samfunnet. Den store smitteandelen blant innvandrere i Oslo bekrefter det Ayaan Hirsi Ali mener. At lik behandling av alle kulturer fører til lukkete samfunn med blant annet kunnskapsløshet, som om norsk språk og norske skikker og forholdsregler. De påstått flerkulturelle er de mest enkulturelle. 

Av Ove Bengt Berg

De som er smitta i Oslo
Som overskrifta i Nettavisen 15. april viser, er hele 37 prosent av dem som blei smitta i Norge siste uke, er innvandrere og flest er født i Somalia. Oslo kommune opplyser 17. april at det er mest smitte i Oslo i de innvandrertette bydelene. I bydel Gamle Oslo, Alna og Holmlia er smitten 40 per 10 tusen innbyggere, det nest høyeste antallet i Oslo. Høyest er det på Stovner, med 45 per 10 000 innbyggere. Der smitten er lavest er bydeler som St. Hanshaugen og Nordre Aker, med halvparten så mange som på Stovner.*

Byrådsleder Raymond Johansen sier til Aftenposten 13. april:

Han karakteriserer situasjonen som krevende. Særlig det å nå frem med rett informasjon til mennesker som kan lite norsk og bor alene, og å håndheve forskriftene om avstand, spesielt i mindre butikker. Mange blir smittet hjemme. Derfor er trangboddhet en utfordring, påpeker byrådslederen.

Heldigvis er det sånn at tross denne overvekta av smitte blant innvandrerne, har få av dem blitt sjuke og innlagte. 13. april opplyste en norsk-somalier til Aftenposten at hun visste om en som hadde dødd.

Fattigdom og trangboddhet?
Bydel Sagene i Oslo har vært regna som kanskje det fattigste stedet i Norge, med størst sosialhjelpsbistand, dårligst helse og kortest levealder. Smitten i bydel Sagene er ikke spesielt stor. Som den skulle vært hvis forklaring om at det er fattigdom som fører til problemene for innvandrerne.

Det er selvfølgelig gunstig for byrådslederen å unnskylde alle problemer for innvandrerne med trangboddhet og økonomiske grunner. I FAFO-rapport 2011:16 konkluderes det med at «…det kan være vanskelig å identifisere hvorvidt boligforholdene i seg selv har en selvstendig virkning på levevilkårene og muligheten for sosial inkludering.» Det er ikke klart «hvilken rolle boligforhold har som selvstendig faktor i potensielle marginaliserings- og ekskluderingsprosesser.» Dette var fra 2011, men heller ikke en oppsummering av nasjonal og internasjonal forskning fra 2019 av Institutt fra samfunnsforskning om «Boligens betydning for annen velferd» er i stand til å dokumentere noe om «trangboddhetens» betydning for sosial inkludering mm bortsett fra sannsynlige antakelser. Oslos byrådsleder ikke har dekning for sin påstand om automatikken mellom trangboddhet og innvandrernes økonomiske og sosiale problemer i Oslo og i Norge. Trangboddhet er et tøyelig begrep. Som politisk leder i Norges største kommune har jo Johansen stilt seg positiv til forslag fra byggenæringen om redusert bokvalitet (november 2016). OBOS´direktør pekte 12. april i år på at «Folk må finne seg i mindre leiligheter.» Johansen har også valgt å prioritere tomteeieres private eiendomsrett foran det å sørge for at det blir bygd boliger vedtatt av Oslo bystyre før år 2000 — i aktiv tilslutning Solberg-regjeringas vedtak.

Av dem som er fattige i Norge, øker andelen av innvandrerne, mens andelen av ikke-innvandrere er konstant. Se vedlagte tabell. Uten å støtte Solberg-regjeringas økonomiske politikk, er det likevel vanskelig å skylde på den for denne økninga, som også tar med seg virkningene av Ap-regjeringas økonomiske vedtak.

Det er dessuten stor forskjell mellom innvandrernes helsevilkår, viser Folkehelseinstituttets «Levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016». Der hevdes det: «Helse varierer mer mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere samlet og befolkningen for øvrig.» Av dem som hadde lavest utbredelse av psykiske lidelser blant innvandrerne oppsummerer denne undersøkelsen interessant: «Det å ha opplevd diskriminering var assosiert med psykiske plager i de fleste grupper. Blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, derimot, var det en høy andel som hadde opplevd diskriminering, men en lav andel med psykiske plager.»
Det er vanskelig til nær umulig kun å forklare fattigdom med sosioøkonomiske grunner når forskjellene mellom innvandrergrupper kan forklares best med ulik landbakgrunn og ulik sosial kultur. Se det som er angitt som Figur 3 her.

Store barneflokker som verken er økonomisk ønskelige eller trivselsmessig mulig for nordmenn i dag, er både kulturelt et mål i mange av flerkulturens grupper og er økonomisk gunstig for dem — på kort sikt. De store barnekulla som til å begynne med er svært lønnsomme for foreldra, blir svært ugunstig for barna når de blir ungdom som skal vokse opp under dårligere forhold som et resultat av foreldrenes gale sosiale valg. Som en følge av egen medbrakt kultur stimulert av norske politikere. Flerkulturen er ikke gunstig for innvandrerne heller.

Eller feil at det ikke kommer info på all verdens språk?

Skal du bli en del av et samfunn, må du kunne kommunisere med dem, først og fremst språklig. Men flerkulturens forutsetninger er jo at du alt har den samfunnskommunikasjonen, med dine «egne» i ditt samfunn, i din kultur, i ett av de mange parallellsamfunna. Flerkulturens viktigste kjennetegn er Nei til storsamfunnets språk; norsk.

Dette tar Bøhler opp i en artikkel i Nettavisen 16. april, Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon.  Bøhler skriver:

Jeg ser at Oslo kommune og Helsedirektoratet snakker om at de har vært for seint ute med å informere innvandrere om korona på språket fra deres opprinnelsesland.…
Tryggheten og sikkerheten i samfunnet vårt er avhengig av at vi har et minimum av felles språk og kommunikasjon i en krisesituasjon. Man kan ikke sitte og vente på informasjon på nitti språk. Når vi skal evaluere beredskapen vår etter korona-krisen bør dette være en av lærdommene.…
Jeg har blitt fortalt at under arbeidet med smittesporing har man truffet på personer som etter å ha vært her i tretti års tid, ikke forstår noe norsk og heller ikke kan engelsk. De kan ha utsatt seg for smittefare uten å være klar over det, og dette er alvorlig både for dem selv og samfunnet. Når det skjer dramatiske ting er vi avhengige av at alle er i stand til å få med seg en massiv og bred kommunikasjon. En annen gang kan det gjelde noe som haster enda mye mer enn denne pandemien.

SVs første vararepresentant til bystyret i Oslo, Abdi Said, svarer Bøhler i Nettavisen 21. april. Said kritiserer først Bøhler for feil «timing». Said mener dette forklarer og dermed forsvarer språkbarrierene:

På begynnelsen av 90-tallet så vi en økning av eldre innvandrere. Den gangen var det ikke krav til norskkurs. Resultatet av det ser vi nå. Samtidig var det en veldig høy andel analfabetisme blant innvandrerne som da kom.…
På den tiden var det også vanlig å bruke barna sine som tolk. Det er bare 15 år siden det ble slutt på dette. Det var også en del dyslektikere som falt ut av skolen, og som ikke fikk god hjelp med språkopplæringen.

Said mener likevel at det er tilstrekkelig at innvandrerne kan språket sånn noenlunde, så de kan gjøre seg rimelig forstått. Han mener også at «Kronikken fra representant Bøhler føler jeg er en avsporing. En avsporing som vi ikke trenger på et kritisk tidspunkt for samfunnet som helhet.»

SVeren Abdi Said er tydeligvis vant med å argumentere med at det ikke er noe å kritisere, og at kritikken «ikke passer nå» og er «polariserende». Sånn er det jo i innvandrings- og flerkulturens tilhengernes ekkokammer. Utgangspunktet for at det med å kunne norsk er viktig, er jo forklaringa fra innvandrerrepresentantene sjøl om at årsaken til at så mange innvandrere er smitta, er at de ikke kan norsk! At de derfor burde hatt informasjonen på sin egen kulturs språk — her i Norge. Derfor er jo spørsmålet om språk helt sentralt, og språkdiskusjonen er utløst av innvandrer- og flerkulturalismens tilhengere sjøl! Foruten dette sjølmålet skylder Said på andre som vanlig. På de norske myndighetene som ikke tar nok hensyn til de nye kulturene i Norge. Jeg slutter meg til Bøhler som skriver:

Hvordan kan det skje at noen er blitt gående i årevis helt uten norskkunnskaper? Det er ikke sånn at man alltid kan skylde på samfunnet. Det er et personlig ansvar å lære seg norsk når man kommer hit og vil ha de rettigheter og den tryggheten som fins her. Vi må være nøye med å understreke at det også følger plikter med på kjøpet. Ikke minst til å lære seg norsk så de kan delta i fellesskapet. (Utheva av OBB)

Det er vanskelig å løse noe samfunnsproblem hvis en ikke tar utgangspunkt i at «ytre årsaker virker gjennom indre»*. Barna tar feil når de sier: Det var de andres skyld! Det blir ikke riktigere når voksne sier det.

Skjønte de ikke hvorfor barnehager og skoler blei stengt?
Aftenposten intervjuer 23 år gamle Ryiaq Hussein fra bydel Gamle Oslo som har en slektning som er koronasmittet. På spørsmål om hvorfor hun tror det er mer smitte blant somaliere i Oslo enn folk fra andre steder, svarer hun:

– Det er kanskje på grunn av språkproblemer. På en annen side så har skolene vært stengt i flere dager. Sånn sett burde de fleste ha fått med seg informasjon om sykdommen, sier Hussein.

En annen norsksomalier, Ubah Ismail, sier til Aftenposten at foruten at noen sliter med språket: «Det kan jo hende at de ikke fanget det opp med en gang. Og så liker vi jo å omgås hverandre». Og til tross for denne tette omgangen, så sa ikke de av dem som kan norsk, og som har barn i skolen, noe om korona til noen av de andre?

Størst smitteandel: Følgen av flerkulturens ideologi og praksis

Overvekten av smitten blant innvandrerne i Oslo, kan bare forklares med flerkulturens idealer og mål. At den forutsetter mer eller mindre innelukking i egne kulturer i avstand til det norske samfunnet. En praktisk begynnelse på det som ender opp med gettoer. Det som er flerkulturens ideologiske mål. Det utenforskapet som viser seg i smitteomfanget blant innvandrerne i Oslo, er ikke et utenforskap påtvunget av det norske storsamfunnet. De velger det sjøl, og de har talspersoner som dyrker utenforskapet. Dette er flerkulturen i praksis. Det er også til ulempe for innvandrerne sjøl og de i småkulturgruppene.

Når norsk språk ikke skal gjelde for alle, kan det ikke klarere avsløres at flerkulturens klare formål er å oppløse det nasjonale fellesskapet.

Noter:
*Dette er kanskje siste gangen vi får slike tall. De er politisk ugunstige for innvandrings- og tilhengerne av flerkulturideologien, og kan si noe uheldig om innvandring og flerkultur. Derfor vil det helt sikkert komme en politisk kamp mot at slike data offentliggjørers. Påstanden vil være at slike tall kan virke «stigmatiserende» og «diskriminerende». På samme måten som biologisk alderstesting blei forbudt da det viste seg at mange av «barna» fra Afghanistan var godt oppe i tjueåra og innvandringsentusiastene mista sine beste argumenter.

**Om at ytre årsaker virker gjennom indre: Et sitat fra Mao Ze-dong Fra artikkelen «Om motsigelsen»:
«Og til og med reint mekanisk bevegelse, som blir utløst av ei ytre kraft, blir satt i verk gjennom at det fins indre motsigelser i tingen. Når planter og dyr rett og slett vokser, det vil si utvikler seg kvantitativt, kommer det i hovedsak av de indre motsigelsene som fins i dem. På samme vis er det i hovedsak ikke ytre, men indre årsaker som ligger til grunn for at samfunnet utvikler seg.»
…
«…ytre årsaker er vilkår for forandring, at indre årsaker er grunnlag for forandring og at ytre årsaker virker gjennom indre årsaker. Ved en bestemt temperatur forandres et egg til en kylling, men ingen temperatur kan forandre en stein til en kylling, for egget og steinen har forskjellig grunnlag.»