Oljefondsuppa: Hvem skal ut først? Banksjef Øystein Olsen!

fullsizeoutput_7606
Norges Banks sjef Øystein Olsen har ikke stått som det kystfyret av Peder Balke som kom på en tusenkroners seddel. Foto: OBB

Tilsettinga av den nye sjefen for det norske folkets fellesformue, viser seg å være som Gunnar Stavrum i Nettavisen skriver, ei «suppe av grådighet og dårlig dømmekraft». Sjef i Noregs Bank, Øystein Olsen, er tilsatt av regjeringa med høy lønn.
Offentlighetslova er helt klar på at alle søkere til offentlige stillinger skal offentliggjøres.

Dette brytes vanligvis. Tidlig etter at lova blei vedtatt i 1970 nekta den «kritiske» og «frie» pressa aktivt og bevisst å offentliggjøre dem som hadde sagt at de søkte på den offentlige stillinga bare på det vilkåret at søknaden ikke skulle bli kjent.

Av Ove Bengt Berg

Øystein Olsen har med vitende og vilje satt seg ut over offentlighetslova. Sannsynligvis fordi han måtte ha skjønt at om søkerlista blei kjent, så ville det bli vanskelig å få tilsatt hans kandidat. Å skjule søkerlista har blitt tradisjon i norsk statsadministrasjon, med entuasiastisk støtte både fra Ap og Høyre. Derfor bør det markeres nå, at offentlighetsloven gjelder. Et så provoserende brudd på offentlighetslova tilsier avskjed for banksjef Øystein Olsen.

Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen skriver:

Etter min oppfatning er dette antatte lovbruddet det mest ødeleggende i hele saken. Hensikten med en offentlig søkerliste er at det skal være mulig å diskutere slike ansettelser før de gjøres – ikke bli stilt overfor et kupp.

Hemmeligholdte søkerlister = å la konsulentvennene til AP- og Høyre-kameratene å suge penger av statskassa
Hemmelighold av søkerlister er nært knytta til konsulentenes overtaking av norsk statsadministrasjon. Både Høyre og Ap ivrer for å tilsette sine egne venner i konsulentfirmaene for å utføre de jobbene de offentlige tilsatte kunne utført like godt — til en fjerdel av prisen om ikke enda mindre. Ikke minst fordi Høyre- og Ap-folka ser for seg en overgang til disse behagelig ekstremt høyt lønna konsulentstillingene.

Ei hemmelig tilsetting — i NRK 1966
Richard Herrmann blei for mange kjent som «stemmen fra London». Han blei også Europasjef for nyhetsbyrået Reuters.

«I 1964 forlot han Reuters for å bli fulltids ansatt som NRKs første faste korrespondent. 1966 ble han kalt hjem til Marienlyst for å overta etter Halfdan Hegtun som leder av utenriksavdelingen. Her ble han imidlertid innhentet av fortiden, da Dagbladets Jan Eklund i artikkelen «Det skal være en grense» på avisens vegne reiste protest mot at “folk som sviktet for 25 år siden” skulle kunne få en så fremtredende stilling. Dette uforsonlige møtet med Norge fikk Herrmann til å snu og vende tilbake til London, der han fortsatte som korrespondent.» Sitat snl.

Den «frie» pressa: Vi er imot offentlighetslova, for vi vil hemmelighold!
Det skulle gå flere tiår etter at journalist Jan Eklund, og lenge etter at offentlighetslova blei vedtatt i 1970, før noen journalist turte å offentliggjøre søkere som hadde bedt om anonymitet. Jeg tok et mellomfag i offentlig rett i 1975, der det dreide seg om forvaltningslova og offentlighetslova, og jobba samtidig i Rikstrygdeverket og reagerte på alt hemmelighold av de offentlige søkerlistene. Særlig blei jeg overraska over journalistenes aktive arbeid for å holde søkerlistene hemmelig. Offentlighetslova var jo egentlig ei lov for å legge til rette for at journalistene kunne granske makta! Men den gang ei, journalistene tenkte i flere tiår etter 1970: Vi gransker jo ikke våre egne!
Første gang noen journalist tok mot til seg og brøyt med den ydmjuke underdanige journalistkulturen og fulgte offentlighetslova, var når det blei utlyst stilling som ny trygdedirektør. Det må ha vært lenge etter 1980. Jeg tror det var Arbeiderbladet — av alle, det er nesten ikke til å tro, den mest ukritisk maktlojale avisa av alle — som faktisk skreiv: Følgende to (navngitte) personer ønska ikke navnet sitt offentliggjort. Helt flott! En utrolig sensajon og et hån mot alle andre journalister. Og et unntak den dag i dag?

Mediene: Vi er for systemet, men vi tar gjerne småtjuvene
Medienes oppgave er å slutte om «den eneste mulige politikken», som er Nato-medlemskap, tilslutning til EU og kriger på forespørsel fra USA. Det er derfor enhver regjering kaster millioner av skattekroner til dem. At VG nå har tatt noen «småtjuver» endrer ikke på systemet, for systemet er ikke VG imot. VG og alle andre skriver entusiastiske hyllinger til dem som styrer nå og til kapitalismen og vestlige kriger.

Viktig å ta småtjuvene for å kunne ta de store fiskene
Likevel er det viktig at småtjuvene blir tatt. VG trenger støtte for å ta småtjuvene.  Det skaper nervøsitet for stortjuvene. Offentlighetslova er vedtatt for å følges, må det framholdes for alle de nærmest genetisk maktlojale journalistene.

Med sjef i Noregs Bank, Øystein Olsens aktive brudd på offenlighetslova, må det nå bli slutt på å bryte den! At journalistene som yrkesmoral først og fremst er ydmjuke maktlojale og derfor er imot offentlighetslova, må vi bare kritisere dem sterkt for. Men kjekt å vite at mediene og journalistene er imot offentlighetslova. Enda lova egentlig er tilrettelagt for deres arbeid. Men så viser det seg at de ikke er kritiske og gravende — for n´te gang.

«Suppe av grådighet og dårlig dømmekraft»
Dette er ei suppe som Gunnar Stavrum presist omtaler det som.

Første mann ut må være banksjef Øystein Olsen, for han gir faen i de lovene han er tilsatt — som særskilt regjeringstilsatt —  for å følge.

Nestemann ut må være statsråd Isaksen. Han har vært statsråd lenge nok nå til å få til høytlønna stillingene som han har vært statsråd for å oppnå. Så synd i han er det ikke.
Så en som er nesten like hellig som han som argumenterer i Klasskampen for sin opphøyde moral med at han er både bestefar og far (Inge Eidsvåg): Nobelkomiteens etiske medlem for fredspristildeling av de verste massemorderne og krigsforbrytere i verden: I egne øyne Norges etiske ledestjerne: Henrik Syse.
Så er regjeringsadvokaten avslørt og gjort udyktig til å føre saker. Han får tilbringe resten av sitt arbeidsliv rundt Frognersetra og Frønsvolltråkka sammen med sine overklassevenner.

Da blir vi kvitt fire aktive motstandere av «den norske modellen», nemlig at vi skal ha et ord med i laget om hvem som får de viktigste offentlige lederstillingene. Sånn som vi ønsker når vi stemmer i de altfor sjeldne valga.

Til slutt: Disse turdeltakerne prøver nå å overføre sine smøringsutgifter til vanlige folk gjennom innkrevde skatter. Det får nok statsministeren opposisjonsleder Støres fulle støtte til.

Én kommentar til “Oljefondsuppa: Hvem skal ut først? Banksjef Øystein Olsen!”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s