«Hater staten — staten redd meg!»
Det er et sagn at byen Atlantis fantes. En storslagen øy der de rike hersket, men slavene bodde ikke i slott. Da guden Zevs ble sint på herskerne senket han øya i havet som straff en natt. Bertolt Brecht skriver i diktet En lesende arbeiders spørsmål:
«Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne
på sine slaver den natten da havet kom.»
Det gjør også eierne av bedrifter som Norwegian og DNB når det går dårlig med dem. Da er skattebetaler Ola Nordmann god å ha. Staten hjalp DNB både i 1988 og i 2008. Da var ikke de høye rente- og gebyrinntektene banken hadde gjort aksjonærene rike med, nok. Så måtte alle i Norge trå til.
Av Ove Bengt Berg
For å redde hvem?
Hvorfor skal Norwegian reddes av norske skattepenger, der morselskapet Norwegian Air Shuttle ikke har arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinpersonale i flyselskapet, i følge en Høyesterettsdom? Hadde ikke viruset kommet, så ville Norwegian kanskje likevel bukka under med sin store gjeld. Den reelle eier Bjørn Kjos hadde en nettoformue på 1,7 milliarder i 2019. I 2016 tjente Bjørn Kjos 16, 5 millioner kroner, og hadde en formue på to milliarder i 2015. Han ga bort mesteparten av formuen til barna sine, men styrer likevel med stemmene til barna i 2017 i følge Nettavisen. Er det ikke rimelig at Kjos-familien bruker av den formuen alle de ansatte har bidratt med framfor å be staten betale? Hvorfor skal staten være et forsikringsselskap i en stat med et system der den frie kapitalismen dyrkes? Hvorfor gjelder ikke «Svøm, eller synk» for de rikeste som for vanlige folk?
Klassekampens leder
I dag er det all grunn til å sitere Mari Skurdals leder i Klassekampen. Hun viser til at Stortinget nå sier at vi i Norge trenger tre flyselskap i Norge. Da SAS i 2012 stod i krise var det ok for norske politikere om SAS gikk konkurs. Det var nok med to selskaper het det da, for Norwegian kunne overta for SAS. I 2018 solgte regjeringa ut de siste 10 prosentene av aksjene i SAS. Skurdal skriver i lederen:
«Det er vanskelig å se hvorfor to var nok i 2012, men ikke nå. Særlig er det vanskelig å se hvorfor dagens Norwegian er viktigere enn SAS den gang. Norwegian er i alle praktiske henseende å regne som et internasjonalt lavprisselskap, som har brukt de siste årene på risikabel, lånefinansiert vekst. Det er vanskelig å akseptere at norske pensjonskroner skal redde slike risikobedrifter. Det er også problematisk at penger som gis nå, kan forplikte politikerne til å følge opp med mer, så ikke de første milliardene blir nytteløse.»
og
Det er uansett ikke et statlig ansvar å redde forgjeldede gamblere som Norwegian. Selskapet har spilt høyt og bør ta tapene. Dagens krise viser hvor viktig det er at staten har godt grep om nasjonal luftfart. Vi trenger solide selskaper, ikke subsidiering av globale lavprisspekulanter.
Som våre øverste dommere har som refreng: «Tiltredes» og «Likeså».
