Miljøskadelige hyttekommuner

Miljøskandale på Sjusjøen
Skjermdump fra NRK.no

Natur raseres for å bygge luksuriøse boliger langt til fjells uten at noen skal bo fast der. Sånn skaffer disse hyttekommunene seg arbeidsplasser og inntekter. Men utgiftene for denne politikken, som helsetiltak for dem de lokker til seg, vil de ikke ut med. Enda staten for mange av disse kommunene spanderer firefelts motorveger fra Oslo for at hytteeierne skal komme seg raskt til hyttene — i privatbil.

Regjeringa vedtar nå en lov som gjør det forbudt å være på hytta si, i sin egen tinglyste private eiendom. Uten at ESA og EU-kommisjonen er spurt?
Det kan være et fornuftig tiltak i det som må kalles en unntakssituasjon. Samtidig avslører dette vedtaket en sterkt miljøskadelig politikk.

Av Ove Bengt Berg

Hemsedal kommune
har 2 500 innbyggere og 2 203 hytter. Nær 40 prosent av innbyggerne er sysselsatt i turistnæringa, mens sju prosent jobber i jordbruket. (Hver tredje hemsedøling bor likevel på en landbrukseiendom, misforholdet skyldes sikkert tilpasninger for å slippe skatt). Ei nettside for Hemsedal oppgir 6 000 kommersielle senger i kommunen med 550 000 gjestedøgn i året. At 14 prosent av dem blir så sjuke at de må innlegges, er det ikke tatt helsemessig høyde for. I Hemsedal er det hele tre nattklubber for gjestende hytteeiere. Helsetilbud til hytteeierne er det ikke like nøye med.

Ringsaker
Ringsaker kommune har 34 768 innbyggere inkludert Sigbjørn Johnsen. Det er kommunen med hyttebyen Sjusjøen, og er Norges største hyttekommune. I kommunen er det 12 000 eneboliger, og 7 251 hytter. 34 prosent av innbyggere jobber i turistnæringa.

Trysil
Trysil har 6 627 innbyggere, og 6 813 hytter. Det er dobbelt så mange hytter i Trysil som eneboliger der; 3 225. 33 prosent jobber i turistnæringa, og 5 prosent med jordbruk. (Likevel bor hver fjerde innbygger på en landbrukseiendom.)

Alle tall om kommunene og hytter der, er fra Statistisk sentralbyrås kommunefakta.

Fritid og ferie – veldig viktig
Mange får et arbeid som vi trives med og finner nyttig. Likevel er arbeid for svært mange av oss tvang som vi gjør fordi vi er nødt for å få mat og bolig. Som Dag Solstad pekte på i en roman en gang: Alle har vi fotoalbumene våre fulle av ferie- og fritidsbilder, men aldri et eneste bilde fra jobben vår. Fritida er helt avgjørende for vår livstrivsel.

Dagens miljørasering
Skal fritida være avhengig av at store naturområder raseres i sårbare skogs- og fjellområder? På Sjusjøen vil den mektigste tomteeieren bygge ned den naturen som hyttebygginga reklamerer med, og fikk støtte fra 20 mot 19 stemmer i kommunestyret. Og snømåking av kjøreveg til enhver hytte er viktigere enn skiløyper på Sjusjøen. Nå står nabostedet Nordseter, i Lillehammer kommune, for tur for en ønska utbygging av en kopi av Sjusjøen, hvis ikke viruset kjøler ned hyttesalget og roer utbyggerne og deres støttespillere blant politikerne.

Eller med helgeturer til storbyer i Europa med fly?

Den voldsomme hytteutbygginga som vi har sett inntil nå er et eksempel på kommuner som ikke har økonomisk grunnlag for annen bærekraftig eksistens. Det kan ikke fortsette om «det grønne skiftet» skal ha noen som helst troverdighet. Kystkommunene har nærmest konsekvent brutt loven om forbud mot bygging i strandsonen og gjort loven til en nullitet og et hån mot Stortingets lovvedtak for å trekke til seg de rikeste til kommunen. Tjøme/Færder kommune er en av de få kommunene som har gjort en aktiv innsats for strandvernet. Strandsonen er bygd ned og privatisert i strid med Stortingets lov under dekke av «det hellige kommunale sjølstyret».

 Miljøvennlig fritid: DNT-hytter og hotell i stedet for hytter

DNT
DNT

Det finnes miljøvennlige alternativ til denne raseringa av natur for hyttebygginga. Det er åpenbart ikke helgeturer med fly til USA, Europa eller Russland.

For det første er det grunn til å peke på Den Norske Turistforenings 500 hytter i skog og fjell som alternativ. Ekstra sunt er det også. DNT har merka 20 000 km med stier i naturen.

Rustad hotell med sjøen
Finnes fortsatt på Sjusjøen som det eneste: Rustad Hotell & Fjellstue

Og for det andre, så må alle de høyfjellshotella som er lagt ned til fordel for den omfattende hyttebygginga, gjenoppstå. På Sjusjøen, i Hemsedal og på Geilo og andre steder. Hotell i stedet for hytter gjør at vi ikke trenger dobbelt sett av klær, kjøkkenutstyr, møbler med mere. Et dobbelt sett som er miljøbelastende.

Skal det bygges private fritidsboliger, må det i det minste bygges blokker med leiligheter, ikke de svært arealkrevende hyttene.

Uansett:
Kommuner som trenger miljørasering for å overleve må oppløses. Kanskje finnes det overhodet ikke miljøvennlig næringsliv for altfor mange norske kommuner?

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s