De utstøtte gjør motstand: Populisme mot den globalistiske venstresida

«En merkverdighet i 2016 er at Brexit og Trump har overrasket ikke bare den liberale offentligheten, men også dens sosialvitenskaper. Splittelsen i nyliberalismens globaliserte samfunn blir best dokumentert av hvor forbløffet makt- og diskurselitene ble over de fortrengtes tilbakekomst- … Det vil ta lang tid før den verdensborgerliggjorte venstresiden har forstått hendelsene i 2016.»

W Streeck
Skjermdump fra hjemmesida

Det skreiv Wolfgang Streeck allerede for fire år sia i artikkelen som er oversatt til «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen» i Rune Skarsteins oversetting fra tysk i nr 38 av Vardøger. Nummerets tema er «Venstresida i Europa: Krise og fornyelse» som tema. De er ingenting som tyder på at den globalistiske venstresida med sin markante moralisme forstår situasjonen noe som helst bedre i 2020.

Av Ove Bengt Berg

«Det populistiske spøkelset
Etter Brexit og valget av Trump i 2016 er populisme blitt et sentralt debatttema for

Vardøger 38 20
Vardøger 

europeiske politikere, journalister og tenketanker. Populisme framstilles som noe farlig, ufornuftig og irrasjonelt, nærmest en sykdom som har rammet store deler av Europas folk. I forlengelsen av populismen ligger fascismen — man viser stadig til mellomkrigstidas politiske erfaringer. Budskapet bæres fram av nesten alle sentrale politikere knyttet til EU-systemet og av en ustoppelig rekke av akademikere og mediefolk. Det appelleres, ikke minst til venstresida, om at man i fornuftens, opplysningens, menneskerettighetenes og demokratiets navn må slutte seg sammen for å avverge den truende populistiske faren, ja i verste fall en ny fascisme.»

Dette skriver Arne Overrein i dette Vardøger-nummerets artikkel «Europeisk venstreside — partier, sosiale bevegelser, sivilt samfunn».

Begrepet populismen, brukt av finanskapitalen i samarbeid med universitetsvenstre og journalistene
Streeck skriver om populismen:
«De siste årene er begrepet blitt brukt over hele verden av den liberale internasjonalismens partier og medier som polemisk samlebetegnelse av opposisjonen som insisterer på nasjonale alternativer mot den påstått alternativløse internasjonaliseringen.» [liberal i betydning ukontrollert markedsøkonomi. Mrkn politikus.no]
«Skismaet mellom dem som kaller de andre populister og dem som betegnes slik, er i dag den dominante politiske konfliktlinjen i finanskapitalismens krisesamfunn. Temaet som dette dreier seg om, er ikke noe mindre enn forholdet mellom global kapitalisme og statlig organisasjon
Streeck mener at denne striden er den mest intense siden slutten av den kalde krigen: De resulterende troskrigene kan når som helst gå over i moralske destruksjonskampanjer som berører dyptliggende sjikt av sosial og individuell identitet. Slike prosesser vil være bestemmende for aktelse og foraktelse, inkludering og ekskludering, anerkjennelse og ekskommunikasjon.»
Fire år etter at dette blei skrivi, kan vi trygt si at dette har festa seg alt før det og er blitt den politiske debattens fundament, fra alle organiserte partier og tenketanker.

Jeg skreiv om det i 2018 i artikkelen «Kampen mot «populismen» — en maktkamp der eliten kjemper for sin fortsatte dominans». Denne elitens samstemte forakt omtaler sine populistiske motstandere med det Streeck kaller en kognitiv mangel, altså at disse fæle populistene har «problemer med å ta inn og bearbeide informasjon om omverdenen» for å bruke Helsedirektoratets definisjon på kognitive problemer. Denne diagnostiseringa har sin parallell til den politiske diagnoseanklagen «islamofobi» som den samme eliten elsker å ruse seg med. Populismens tilhengere «skal være mennesker som krever «enkle løsninger», og det utvikler seg en økende motstand blant disse påståtte avdanka og kunnskapsløse ofte hvite eldre menn utafor byene som preges av «mangel på utdanning og respekt for de utdannede». — Ja, heldigvis!

Øyvind Østerud omtalte denne situasjonen i Europa og i Norge som europeisk krise, norsk skjelv i september i fjor på Bjørnsonfestivalen.

Av «den opplyste allmennhet» i Norge, finnes det knapt noen som ikke mener at Donald

Expressen sept 2014
Forsida 14.09.2014

Trump, Boris Johnsen, Sverigedemokraterna, AfD i Tyskland og Le Pen i Frankrike sammen med Sylvi Listhaug og Frp er noe av det mest frastøtelige som finnes i dag og som det viktigste å bekjempe i dag. Det på grunn av de nevnte politikeres og partiers stil og påstått manglende forakt for «dannelse». Det er en politisk vurdering uten innholdsvurdering. Disse påståtte høyreorienterte på kanten av fascisme står økonomisk i mange saker, som til pensjon, til venstre for de «aksepterte» venstrepartia. Om Sverigedemokraterna skreiv jeg i september 2018.

Sjøl jobber disse «opplyste» for å bringe til makta folk som ivrer for total underkasting av EUs økonomiske superrikmannspolitikk og imperialistiske røvertokt med bomber for å erobre ressurser fra de ødelagte statene. Svenske Göran Therborn skriver i Vardøger om resultatet av at Sverigedemokraterna med hver femte velger bak seg blei erklært for spedalske: «Et brutalt økonomisk-sosialt høyregir som på alle områder — arbeidsmarkedet, utleiemarkedet for boliger, eiendomsmarkedet, inntektsfordelingen, den offentlige tjenestesektoren, lik pleie og skole for alle — overgir lønnstakernes og prekariatets interesser til fordel for kapitalen, arbeidsgiverne, bolighaiene, grunneierne, de høyest lønte, arvingene, den skattefinansierte finanskapitalen og konsulentselskapene.» Intiert av sosialdemokratene og støtta av Vänsterpartiet, alt dette for å unngå at SD skulle føre til noen endringer i innvandringspolitikken med sin «høyrepolitikk». Den nye verdensborgerliggjorte venstresida jubler over denne påståtte anti-fascistiske, ja til og med anti-nazistiske, kampen. Rasismen er slått tilbake, og det er det viktigste!

Hvor mange kriger har Trump starta, og hvor mange har Bondevik og Stoltenberg starta?
Som Arne Overrein skriver: «Begrepet venstreside blir meningsløst dersom vi skal regne sosialistiske eller sosialdemokratiske partier som slutter opp om USAs krigspolitikk eller en ny liberal økonomisk, som venstreside.» Altså at Ap og SV ikke hører til venstresida.

De utstøttes motstand mot sosial og økonomisk degradering
I 1988 lanserte EU-kommisjonen sin Cecchini-rapport. Den ga løfter om en velstandsvekst på 5 prosent, senking av konsumprisene på 6 prosent og bedring av de offentlige finansene på 2,2 % av BNP. Men de få rike blei enda rikere og arbeiderklassen tapte i den økonomiske utviklinga. «Etnonasjonalister er ikke på høyde verken med globaliseringens moralske krav eller dens økonomiske imperativ — «den globale konkurransen», skriver Streeck.

Denne misnøya blir i følge Streecks oppfatning av debatten  påstått å være en oppgave for sosionomene. De utstøtte blir værende uten politiske ledere, i og med at venstrelederne har gått over til kampen for EU og globaliseringa. «Slik kommer det til stadige brudd på de gjeldende reglene for sivilisert offentlig diskusjon.» Disse regelbruddene er årsak til harme blant blant dem «der oppe» og mobilisering blant dem «der nede».

Høyesterett i Norge fra «der oppe» blander seg inn i politiske diskusjoner med å sette politiske dannelseskrav til en fra «der nede» i en diskusjon med en av Norges mest beskytta og hylla deltakere i det offentlige ordskiftet.

Denne protesten mot økonomisk og sosial degradering blir raskt anklaga for fascisme. Klassekampens debattsider fylles opp med poserende innlegg for å vise fram sin prektige moral. Det er sikkert kø av av slike innlegg når så mange kommer på trykk. Tidligere rektor på Nansenskolen og fast «foredragsholder» der nå, Inge Eidsvåg, får selvfølgelig poseringsplass en lørdag, 18. januar. Han undertegner med det åpenbart knusende seirende argument at han er både far og bestefar. I framheva innlegg. Tenk dobbelt-far: Hvem kan ta til motmæle mot en slik moralsk overhøyet status? (Åssen kan en bli bestefar uten å være far?)

Mens velutdanna som tidligere var for et mer rettferdig samfunn blei klasseforrædere, klassedesertører, idet de forlot sin egen klasse for å kjempe for de undertrykte, har den nåværende politiske overklassen, om ikke akkurat kjemperike så hvertfall sprenglærde, gått over til «globaliseringsfraksjonen» og dem som trives med det «dannede» og svært så finkulturelle sjiktet. Det er ikke bare Kristin Clemet i Civita som har smidd enhet mellom ungdomspartiene ved å viske ut forskjellene dem i mellom. Gjennom bevisst organisering fra globalistene verden over har de utvikla en «kosmopolitisk orientert bevissthetsindustri.…Høyheten over seminarbordene [ga] …operasjonsbasis for en spesiell type kulturkamp. Den globalt ekspanderende kapitalismens moralisering er forent med en demoralisering av dem som finner at deres interesser blir skadet.» (Streeck)
Denne bevissthetsindustrien har skapt seg egne antipopulistiske «faktaorganer» som faktisk.no.

Sterkt overdrivi fare for folkelig støtte til fascisme

Bromark og nazismen
Stian Bromark er en typisk representant for den «verdensborgerliggorte venstresida», og ser knapt andre enn fascister blant sine meningsmotstandere. Fra Dagsavisen 03.03.2019.

Alarmister som Antirasister Senter og likende som alle fra Tjen Folket og voldsromantikerne i AFA til akademia og den dominerende venstresida  snakker som om fascismen nå står for døra. Ikke bare i Sverige. Alt på 1990-tallet oppfatta tyske sykkelaktivister det å være mot EU som det samme som å være nazist. En av de mest typiske «velartikulerte» og respekterte venstreideologer, er Stian Bromark. Fra Ny Tid, tidligere debattredaktør i Dagsavisen og forlagsredaktør i Cappelen. Han skriver i mars 2019 om «f-ordet» fascisme at «Når det er riktig å bruke f-ordet, er det allerede for seint.» Intet mindre.

Men som Overrein skriver: «Uansett hvor negativt vi bedømmer situasjonen i dagens Europa — vi befinner oss langt unna slike tilstander. Verken i de brede befolkningslag eller hos myndigheter er det sympati for fascistiske løsninger på de politiske og økonomiske problemene som finnes.»

Bortsett fra i Ukraina. Overrein skriver i en fotnote:
«Den såkalte Majdan-revolusjonen ble preget av grupperinger som åpenbart bekjente seg til den ukrainske fascist-bevegelsen fra 2. verdenskrig, enorme bilder av fascistlederen Bandera og bevegelsens rød-svarte fane (som symboliserer blod og jord) dominerte på Majdan-plassen. Enkelte av disse fascistlederne fikk plass i den nye ukrainske regjeringa …Det skjedde til aktiv støtte fra EU, USA og en norsk utenriksminister (Brende) som lot seg avbilde under en av de rød-svarte fanene. Sjøl om de ukrainske fascistene i dag ikke har noen oppslutning i det ukrainske folk, bør ikke denne lite tiltalende alliansen mellom liberalisme og fascisme glemmes».
Men de reelle nazistene i Ukrania, er ikke noe problem. For de er jo våre humanistiske venner på terskelen til Nato-medlemskap og i fronten mot vår felles fiende Russland under den autoritære Putin, vel?

Wolfgang Streecks analyser er uinteressante i Norge — hvorfor?

Kjøp tid
Forsida til den svenske utgaven.

Vardøger skreiv i allerede i 2016 om den økonomiske krisa om boka «Kjøpt tid — den utsatte krisa til den demokratiske kapitalismen» fra 2012 med nyutgave i 2015 med et oppdatert etterord. Politikus i april 2019: Ap: Følger lojalt den globale nyliberale politikken. Boka er ikke oversatt til norsk. Det er selvfølgelig fordi dette er uinteressant for den globalistiske venstresida. Streeck preges ikke av den sterke forbannelsen over de vulgæres, pøbelens, meninger. Pøbel er et fransk ord for folk. Populisme er også et ord som tar utgangspunkt i folk. Kjernen blant antiliberalistene som skjønner at økonomien er svært viktig, mener at det er noe som er viktigere: nemlig å sørge for å redde verdens nød med økt innvandring til Vesten, oppheve statsgrensene som Rødt vil og kamp mot rasisme. Og det er jo ikke de utstøtte taperne av globaliseringa så ivrige på å uttrykke.

fullsizeoutput_7c42
Klassekampen 08.02.2020

Men er noe på gang? Klassekampens tidligere redaktør og nåværende politiske redaktør Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen lørdag 8. februar en positiv omtale av flere av artiklene i Vardøger. Men i Braanens egen avis er den kosmopolitiske orienteringa sterk. Og avisa er politisk og økonomisk helt avhengig av de abonnentene som slutter opp om «den globalt ekspanderende moralisering [som] er forent med en demoralisering av dem som finner at deres interesser blir skadet.» (Streeck). Bare det at Klassekampens begrep «Venstresidas avis» inkluderer partier og politikere som er tilhengere av imperialistiske røverkriger og av EUs ekstreme markedsorienterte politikk, viser at KKs «venstreside» er en meningsløshet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s