9. januar la NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand ut en kommentar med overskriften «Mange er tjent med at ansvaret pulveriseres». Overskriften har han helt rett i. Men ikke når han i teksten har en overskrift som «Kanskje finnes det ingen hovedgrunn». For her er det viktig å verne om EØS-avtalen for «det politiske Norge», det vil si det overveldende flertallet på Stortinget som er entusiastiske tilhengere av EØS-avtalen sammen med det politiske kommentatorkorpset. EØS-avtalen betyr at Norge er et lydrike, som Elin Ørjasæter skriver. Det norske politikere ønsker om trygde- og sosialytelser — type, ytingsnivå og vilkår — har de i Norge rett og slett ikke noe med! Det som gjelder i Norge er det som EU-kommisjonen bestemmer ut fra hva som tjener den mest markedsorienterte politikken. Det er mange feil i denne saka, men kjernen og hovedgrunnen er EØS-avtalen.

Av Ove Bengt Berg

Sands «to streker»
Sand mener at vi nå kan sette «to streker» under fire feil. En av dem: «Det ble gjort feil da EU-forordningen ble tatt inn i det norske regleverket». Nei, mer presist burde Sand har innrømt: «Det ble gjort feil da EØS-avtalen ble inngått». Vi må vel kunne forlange at politikerne vedkjenner seg det de vedtar og ivrer for?
En annen feil som Sand påstår: Feilen kunne vært oppdaga tidligere. Ja! Arbeiderpartiets arbeidsminister Hanne Bjurstrøm burde ha informert om dette klart og tydelig for alle allerede i 2012 da EU gjorde vedtak om dette. Og hennes sjef, statsminister Jens Stoltenberg burde også ha passa på at hans regjering og alle dens statsråder var nøye med å informere hva som kom gjennom den moderne guds åpenbaring; EØS-avtalen.

Riksadvokaten og domstolsvesenet i Norge:
Overflatiske og kunnskapsløse.
Anklager og dømmer «med huet under armen og armen i bind»
Anklagemyndigheten, statsadvokatene med riksadvokaten som den øverste, reiser anklagen overfor domstolen når de mener at noen har brutt en eller flere lover og må straffes. NAV kan verken reise straffesak eller dømme noen. NAV bare foreslår en straffereaksjon som statsadvokaten/riksadvokaten og domstolen får ta stilling til.
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch sa i Stortingets høring i går at han skulle vært informert av NAV tidligere. Når blei Riksadvokaten underordna NAV? Er påtalemyndigheten i Norge bare et etterplapringsorgan av andre myndigheter? Er det virkelig ikke et krav at påtalemyndigheten skal sette seg inn i de lovene de skal dømme etter? Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch er jo en superjurist, og likevel kan han ikke bedre?
Og hva med domstolene? Hva slags dommere har vi i Norge som ikke bryr seg om å klare å finne og bruke de lovene de skal dømme etter? Domstolene opptrer som et underbruk av myndighetene. Er det nødvendig å navngi regimer der de norske dommere i disse sakene har sine likemenn? Hvorfor konfronterer ikke mediene dommerne i de sakene der det ikke skulle vært dom, og hele domstolsapparatet? Bør ikke dommerne som i disse sakene har opptrått som umælende underdanige og lovignorerende avskjediges hvis vi fortsatt skal kunne smykke oss med at Norge er en rettsstat?

Skulle ikke vært dømt,
men kunne fulgt vilkåra de godtok og sluppet unna
Det gjøres et stort nummer av de 75 som er blitt straffet og det mange mener er et overgrep de ble utsatt for. Selvfølgelig skulle de ikke vært dømt, i og med at EU-kommisjonen har bestemt at det skal de ikke når det er EU-kommisjonen som bestemmer lovene i Norge.
Men det er ikke et urimelig krav at folk som får ytelser som arbeidsavklaringspenger holder seg i landet klar til behandling og arbeidstilbud. Det har mange hundre tusen av dem som har fått arbeidsavklaringspenger akseptert å forholde seg til, flere enn 99 prosent. Noen av dem som har fått ytelser har i samsvar med det vilkåret de har fått ytelsen for, har søkt om unntak og fått det. Det kunne alle de som mente at de ikke kunne oppfylle vilkåra gjort, også de som ga blaffen i vilkåra. Det er vanskelig å synes synd på dem som ikke aksepterer vilkåra og bryter dem, men som likevel vil ha ytelsen. De visste neppe at EU-kommisjonen ikke godtok de norske reglene.