Etter meningsmålingene kan vi i Oslo vente oss en kraftig framgang for Miljøpartiet De Grønne. Det betyr at bomiljøene i Oslo vil bli veldig mye dårligere. Grøntarealene blir mindre, blokkene blir tettere og høyere med mer skygge og vind. En seier for MDG i Oslo betyr en kjempeseier for utbyggernes økonomiske interesser. De tjener mest på MDGs boligpolitikk.
Dette har vært lite omtalt. Mediene har skrevet mye om Frogner-elitens kamp for å beholde sin privatisering av offentlig grunn til parkeringsplasser til egne biler fordi det skal bygges sykkelfelt i stedet. Og at byråd Lan M. N. Berg flytter stoler og bord rundt omkring på gatene i indre bydel. Det passer ikke inn i journalistenes fordommer at det aldri har vært et større opprør for parker og grøntarealer i Oslo enn nå — mot MDG i maktposisjoner. Eller hvor hjelpesløse og løgnaktige de har vært med å unnlate å gjennomføre parkene på Ensjø, vedtatt i 2007. I stedet omtales motstand mot myten om hva MDG står for. Ikke alle disse sakene der MDG faktisk motarbeider det de sier at de er for. Skjønt det er unntak, Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har tatt poenget og har redaksjonelt tatt opp at MDG i praktisk politikk står for noe annet enn de de hevder.
På Ensjø har MDG ikke stått for den politikken de på Frogner og i sentrum blir anklaga for. Den de har i programmet sitt. Som beboer på Ensjø har jeg i mange år sammen med andre som har flytta inn her arbeidet for at de parkene som ble vedtatt i 2007, 2007, enstemmig av bystyret, skulle etableres. Som MDG-byråd Hanna E. Marcussen har gjentatt og gjentatt til det kjedsommelige, «vi forstår at dere er utålmodige». Men vi er ikke interessert i noen trøst, bare parkene. Det har vært liten interesse i mediene for å påpeke denne motsetninga av hva MDG sier at mener, og hva de faktisk gjør. Å ikke skrive om dette vil nok mediene kalle «en journalistisk vurdering». Andre sier at det er et politisk valg. På Ensjø har mediene ikke ønsket å ta dette poenget, men heller å bygge opp MDG med at de noen steder står for det de sier. Å ikke bruke tilgjengelige midler til å gjennomføre det som åpenbart oppfattes som grønn MDG-politikk, å iverksette demokratisk vedtatte parker, fører ikke til kritikk fra mediepolitikerne (journalistene).
Verken Apple eller Donald Trump trenger bruke mange penger på å skaffe oppmerksomhet om seg sjøl. Mediene i flokk sørger for å gi dem gratisreklame. I Oslo har mediene behandla MDG på samme måte, og gjort det mulig for MDG å framstå som et grønt parti som arbeider for parker og gode «naturbane» bomiljø. Helt gratis.
I tillegg har MDG politisk fordel av trua på at dommedag er nær og at verden nå er i ferd med å gå til grunne om få år. Og sikkert også av at journalistene i hovedsak deler MDGs synspunkter, eller i det minste er sterkt sympatisk til MDG og imot å kritisere dem.
Med MDGs ventede framgang, sprettes ikke den dyreste sjampanjen i byrådet og hos MDG, men hos dem som nå med all sannsynlighet kan innkassere fire fortsatte år uten å måtte etablere parkene bystyret vedtok i 2007.
