Denne appellen holdt jeg på Ellipseplassen torsdag 13. juni:

Hei alle sammen

Velkommen til denne markeringa, takk for at dere kom. Jeg heter Ove Bengt Berg, er med i styret i borettslaget der vi står nå, og er sammen med åtte andre boligselskaper med i alt tusen leiligheter som krever parkdragene bygd — nå!

En skal ikke ha lest mye på Facebook om Ensjø før mangelen på parkdragene blir nevnt. Parkdragene er helt avgjørende for den botrivselen utbyggerne har lokket oss hit med, og som vi trenger for en synlig trivsel med grønne områder, trær og busker, og ikke minst for barns frie utfoldelse og også for oss voksnes tilgang til hele området fri for biltrafikk. Og ikke minst trenger vi parkene for at kommunen og utbyggerne skal fullføre sine både vedtatte og lovete planer for omforminga av Ensjø fra bilbyen til Ensjø. Og med grønne lunger! Ensjø var en god plan, det var all grunn til å flytte hit, men da må også politikerne sørge for at Ensjø blir som lovet.

Vi har i flere år bedt byrådet bygge parkdragene, men vi er hele tida blitt avvist av byrådet. Feilen er dessverre også litt vår egen, vi som bor her har gjennom våre boligselskaper trodd på politikernes løfter, vi har latt oss lure til passivitet. De unnskylder seg med at vi har fått en bit av det vi har blitt lovet. Men vi er blitt lovet en helhet, og den skal vi ha! Byrådet vrir seg unna med å bygge parkdrag i strid med det som er vedtatt, og til stor ulempe med gangveier helt inntil soveromsvinduene.

Det er ingen grunn til å si noe annet enn at vi har solgt oss for billig. Vi har latt oss avspise med å bli ignorert, og byrådet har blitt oppmuntret til å fortsette å gi blaffen i våre krav. Men det er det slutt på nå!

For nå skal vi ha parkdragene — nå, med vedtak i god tid før valget. For forplikter dere dere ikke nå, veit vi av erfaring at byrådet snur ryggen til oss igjen så fort valget er over.

Det var tidlig på 2000-tallet det ble bestemt at det som før var bilbyen Ensjø skulle bli boligbyen Ensjø. Markedsført som Norges første store byutviklingsprosjekt. Det var gode og riktige ambisjoner. Reguleringsplanen som fastsatte de tre parkdragene, forma som en H, Østre og Vestre parkdrag med de loddrette strekene i H-en, og den breie og viktige Petersborgaksen på tvers, blei vedtatt av et enstemmig bystyre i juni for 12 år sida! 12 år! Jeg gjentar, for 12 år sida!   Og fortsatt er det ikke utsikt til at parkdragene skal bygges som vedtatt – kanskje ikke rundt før 2030, og aller verst: Om noen gang. Klarer vi ikke å presse det voldsomt motvillige byrådet før valget, må vi alle se det som om vi er ført bak lyset, og at det i realiteten ikke blir noe parkdrag på Ensjø noen gang. Byrådsleder Raymond vil per dags dato åpenbart ikke sette noe som helst inn for det. Som byrådsleder fra Arbeiderpartiet og leder av et byråd for Ap, SV og Miljøpartiet De Grønne, prioriterer helt klart ikke oss på Ensjø. Men tomteeieren av de mest sentrale tomtene på Ensjø.

Denne rike Askerfamilien saboterer i virkeligheten reguleringsplanen. Den demokratisk vedtatte planen har de overhodet ikke tenkt å forholde seg til. I enhver sammenheng snakker de bare om at bilvirksomheten skal fortsette, med begrunnelsen at her har de drevet bilvirksomhet fra før krigen. Tomteeieren avviser fullstendig bystyrets vedtak fra tidlig på totusentallet om at Ensjø skulle bli boligbyen, og med byrådets aksept utvider han bilvirksomheten med støyende nattarbeid og lager vanskeligheter for de rettigheter mitt borettslag har etter reguleringsplanen. Og dessverre, ikke bare byrådet støtter tomteeierens handlemåte, men også OBOS, Norges mektigste utbygger, bøyer seg for det minste vink fra Kolberg.

Det vi kan oppsummere til nå, er at de som ikke representerer en eneste stemme i Oslo kommune, er viktigere for byrådsleder Raymond Johansen enn seks tusen nye innbyggere på Ensjø. Men da blir han neppe gjenvalgt som byrådsleder i Oslo. Men Oslos byrådsleder skal forsvare interessene til innbyggerne i Oslo, vi som har forholdt oss i samsvar med planen, ikke en rik utenbys boende tomteeier som hindrer at parkdragene blir bygd.

Jeg veit at byrådsleder Raymond Johansen har god kunnskap om hva som ikke skjer på Ensjø, og at han aksepterer at det ikke skjer noe som helst for parkene her. Raymond er ikke aleine i byrådet om å ignorere grønne lunger og akseptere at bilbyen Ensjø eksisterer og utvider seg. Og dette har jeg fått mange oppfordringer om å si: For det faglige ansvaret for at parkdragene på Ensjø uteblir, har det partiet som har grønt i navnet sitt, nemlig Miljøpartiet De Grønne. Det er byråd Hanna E. Marcussen som har ansvaret for at byrådet ikke prioriterer grønne lunger og parkdrag. MDG profilerer seg på at bilene skal ut av indre Oslo by og at det skal bygges sykkelfelt der. vel og bra, og det støtter jeg. Men her hvor vi skal flytte inn med barn og blir lokka med grønne lunger, der toer Marcussen og hennes politiske rådgiver hendene og sier: «Vi kan ikke gjøre noe». Da var tonen en annen for oss her på Ensjø: Før siste valg arbeidet De grønne mot høyhus og mot at grøntarealene skulle reduseres, men etter valget er deres politikk blitt sterkt antigrønn på Ensjø. Jeg får nesten frysninger på ryggen når jeg tenker på MDGs framgang på meningsmålingene og at de ikke gjør noe som helst for parkdragene på Ensjø. Det er derfor fullstendig misvisende å kalle Marcussen for byutviklingsbyråd. Hun driver ikke med byutvikling. Hun motarbeider Ensjøplanen.

Når politikerne sier «Jeg kan ikke gjøre noe», så mener de at de vil ikke gjøre noe.

Det er meningsløshet å være politiker og stille til valg med parolen «jeg kan ikke gjøre noe» som byrådslederen og Miljøpartiets byråd sier. Byrådet mange muligheter til å få vedtatt parkdragene før valget. Det til tross for at byrådet var veldig ivrig på å gi slipp på muligheten til å tvangskjøpe parkdragene. Byrådet har et budsjett på 73 milliarder kroner i året. Å kjøpe opp arealet til parkdragene er fullt mulig, det koster bare 10 kr kvadratmeteren når de regulert til parker. Mange av oss her kunne kjøpt det arealet av egen lomme. Alt fra politisk press og økonomisk press har byrådet i sin verktøykasse, hvis byrådet hadde villet. Vi trenger ikke si til det bestemmende politiske organet i Oslo kommune om hvordan de skal gå fram for å løse et politisk problem. Det er de som skal være ekspertisen på det, det er dere som har stilt til valg. Vi krever bare at dere må ville bygge parkdragene!  Nå!

Jeg må bare si at for min del, og jeg er av dem som stemte på Raymond ved siste valg, jeg er svært skuffa og sint over at jeg er ført bak lyset av det byrådet han leder. Jeg er kanskje mest sint for at han har ignorert oss. Han har egne møter med store utbyggere når de ber om fordeler og unntak, men oss på Ensjø, og vi er 6000 mennesker, oss bryr ikke Raymond seg om å møte. Lederne i LO har lært meg at det er resultatene som teller! Og resultatet Raymond, er ingen parkdrag — ingen, Raymond! Null! Du har før i dag heller ikke tenkt å gjøre noe, for du har trodd at vi fortsatt skal la oss lure med snikk-snakk. Det gikk en stund, men ikke lenger nå!

Gi oss parkdragene nå! Vil dere, så kan dere. Hvis ikke må vi bare si, ingen på Ensjø kan tåle å la et byråd som er så negativ til å gjennomføre de tydelig vedtatte og klare planene for Ensjø, å bli gjenvalgt. Derfor: Raymond, bygg parkdrag nå, eller gå!