EU er bra, men bare endres litt først?
EU-«parlamentet» er et parlament som ikke har noe med parlamentarisme å gjøre. «Regjeringa», EU-kommisjonen, styrer som den vil og sitter uavhengig av hva EU-parlamentet vedtar eller om et flertall i parlamentet vil avsette kommisjonen. I Norge gjør vi det som en viktig sak at «parlamentarismen» blei innført i 1884 da Johan Sverdrup fikk drivi gjennom at et flertall på Stortinget kunne kaste regjeringa og vedta lover og statsbudsjettet. Som Sverdrup karakteriserte parlamentarismen: «All makt i denne sal».
EU-parlamentet er i praksis en snakkeforsamling, et skuespill for å skape inntrykk av demokrati. EU-parlamentet kan ikke aleine vedta lover eller budsjettet. Én gang siden 1958 har det meldt fra om at det ikke ville godkjenne en utnevnt EU-kommisjonær. Omtalen av EU-parlamentet i wikipedia er en skam for wikipedia. Den må være skrivi av Europa-bevegelsen eller dens offentlige propagandainstitutt, enheten Arena på Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.
Innbyggerne i Europas EU-land velger nå representanter til det om kalles «EU-parlamentet». I følge Nei til EU er de uttalelsene og politikkforslagene som «EU-parlamentet» kommer med, blitt av gjort av én blokk med de ledende sosialdemokratiske og «borgerlige» politiske partiene. Særlig uenige er de ikke, og uansett er forsamlinga bundet av en rekke traktater og særlig den «frie» og ukontrollerte markedsøkonomien med «de fire friheter». Nå prøver noen venstrepartier, etter muligens å ha oppfatta europeernes reaksjon på EUs høyreorienterte økonomiske politikk, å hevde at EU må reformeres og bli mer sosialt. Det foreslår også Thomas Piketty, den franske kritikeren av enkelte sider av dagens kapitalisme.
Her er litt av hva tyske partier har markedsført seg med i den tyske valgkampen. Det er ingen grunn til å vente noen ny politisk kurs fra den forsamlinga som færre og færre europere tror at har noe å bidra med til det bedre for deres hverdagsliv (alle foto: OBB):
