Fiskeren Listhaug får napp i ekkokammeret

CCI09052019
Utgitt på spartacus 2012.

Frp er i krise. Velgerne ser at Frp gjør lite eller ingenting av det de sier de skal om innvandring og bompenger. Frp-ledelsen prioriterer økonomisk liberalisme til fordel for de rikeste. For å få tilbake velgere, skyves Listhaug fram. For å skjule Frps egentlig politikk. For å få hjelp av professorer, journalister og alle sjølerklærte venstreorienterte for å hjelpe Listhaug og Frp med å framstille seg som noe annet enn det de står for. Og de biter alle på kroken, med søkke og snøre. Frp får den hjelpa Listhaug er ute etter, og selvtilfredsheten brer seg i de opplyste venstreorienterte kretser som kjemper om premien om å være den som er flinkest til å støte henne ut.
I boka Høyrepopulismens hemmeligheter fra 2012 (Spartacus) skriver Ketil Raknes «De mange påstandene om at høyrepopulistiske velgere er irrasjonelle og dumme, skyldes at mange setter likhetstegn mellom intoleranse, rasisme, fremmedfrykt og enhver form for innvandringskritikk. Men en slik tilnærming tåkelegger mer enn den oppklarer.» «Til tross for at Sverigedemokraterna blir stemplet som rasister av en samlet svensk samfunnelite, mener 60 prosent av svenskene at de har den beste innvandringspolitikken,…».

Sven Egil Omdal er en journalist med betydelig makt i de kretsene. Han har vært leder i Pressens faglige utvalg, der han mener at det er i samsvar med god presseskikk at redaktørene kan presentere debattanter han ikke liker på dårligst mulig måte, og framheve positivt de han er enig med. 4. mai i år hadde han en artikkel i Stavanger Aftenblad: Journalister spiser av Sylvis hånd.  En riktig overskrift. Omdal er opptatt av at de ukritisk sprer hennes budskap. Men journalistene blir ikke lurt slik Omdal mener. De blir lurt fordi journalistene i hele den vestlige verden tenker:  «Vi sprer de sinnssvakt dumme meningene deres så alle kan se hvor dumme de er». Ja, for at Listhaugs meninger er dumme, det er de alle enige om de aksepterte som deltar i det offentlige ordskiftet, de som mener at de moralsk og faktisk har rett til å fastslå at andre meninger enn deres, er dumme og kanskje til og med farlige. Men sånn er det ikke utafor deres verden. Når Listhaugs og tilsvarende andres meninger spres med merkelappen til «skrekk og advarsel», «se hvor dum hun er», så tenker de som overhodet ikke har tillit til professorenes, journalistenes og de ledende venstreorientertes nedlatende moralske syn, at ja, kanskje har Listhaug litt rett. Og sånn har det fungert. Carl I. Hagen blei bygd opp av sånn kritikk, pluss tomater og egg fra Blitz, og det blei også Trump og alle som ikke deler elitens vidunderlige standpunkter. Listhaug klarte å hindre et for stort tilbakeslag for Frp ved siste stortingsvalg. Gjennom gratis reklame spredd av hennes mektigste politiske motstandere. Og uten at den politikken hun reelt står for kommer fram.

I stedet fungerer bare uttalelser som Omdal sine til å utløse en orgie i sjølhevdende moralsk kappestrid om hvem som er flinkest til å drite henne ut. Alle griper agnet Listhaug og tilsvarende sender ut. Ekkokammeret har ikke kontakt med vanlige folk, og skjønner derfor ikke verken sin egen svake posisjon blant folk, eller virkninga av at de sprer Listhaugs & co sitt budskap uten en eneste annonsekrone. «Drømmescenariet til høyrepopulistene er å bli møtt av en kompakt fornektelse og utskjelling som gjør det mulig for dem å dyrke offerrollen til det ekstreme», skriver Raknes. Men denne kompakte fornektelsen og utskjellinga er også samfunnselitens drømmescenario, da kan de overgå hverandre i sjølnyting.

Hun og tilsvarende burde vært forbigått i stillhet. Sånn som de hjelper de venstreorientertes Listhaug, seniorforsker Inge Tvedten ved Universitetet i Bergen. Men da hadde ikke blitt så gøy i ekkokammeret.