Norske krigsforberedelser

Fra frigjørings- og fredsdag til «Veterandagen»

fullsizeoutput_6bfd
Norske veteraners herjinger i Libya

8. mai 1945 blei over hele Europa feira som seierens og fredens dag over det nazistiske styret (i Russland dagen etter), etter at Tyskland undertegna kapitulasjonen 7. mai i Reims i Frankrike. Det var en etterlengta dag for millioner at verdenskrigen da var over. (Jeg så dagens lys for første gang ni måneder seinere). Etterkrigstida blei innledninga på en vellykka historisk epoke i Europa med sosial gjenoppbygging, og i mange år også med mange krigshindrende tiltak. Den tida er forlengst over, og krigsforberedelsene begynte alt på 1950-tallet.

Med Berlin-murens fall og Sovjetunionens fall i 1990, var etterkrigstida definitivt over. Fredsavtalene etter siste verdenskrig blei en nullitet. Og nye kriger kunne begynne, også fordi økonomien kjører seg opp i problemer. Norge er blitt en aggressiv stat som fører imperialistiske kriger i utlandet, som en del av USAs hær. I Europa (Jugoslavia), i Afghanistan, i Libya og i Syria. Da er heller ikke det å minne om en etterlengta fred og seier over et imperialistisk regime som det tyske Nazi-regimet noe å «rippe opp i».

Nå er de nye heltene de norske soldatene som kriger for USAs interesser verden over, «veteranene», som skal hedres. De norske utenlandskrigene har brei oppslutning også på venstresida, ikke minst gjennom det politiske fundamentet som er skapt av det omfattende statsfinansierte humanitærpolitiske kompleks. Krigene for imperialistiske erobringer tildekkes som humanitære redningsaksjoner for demokrati. Og ved å legge denne nye markeringa for krigsveteranene på den dagen som markerer krigsslutt og fred, ønsket Jens Stoltenbergs regjering med SV og SP å tilsløre Norges aggressive rolle som USAs militære spydspiss.

Wikipedia skriver: 
Frigjøringsdagen er i Norge offisiell flaggdag.[7] I 1960 bestemte regjeringen at det skulle flagges den 8. mai som markering av femtenåret for frigjøringen. En meningsmåling utført samme år, viste at 75 % av de spurte støttet å gjøre dagen til fast, offisiell flaggdag.[8] Frigjøringsdagen ble vedtatt innført som flaggdag ved kongelig resolusjon 27. april 1962.[9]
I 2010 bestemte regjeringen at frigjøringsdagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale operasjoner.