Den store høyrefesten 1. mai

Mange i hele verden ser fram til å markere sosiale rettferdskrav 1. mai. Også i et av verdens rikeste land med den lykkeligste befolkninga vil rettferdskrav bli markert og støtta. Men resultatet av feiringa er likevel at høyrekreftene som står for en aktiv krigspolitikk med sosiale nedskjæringer innkasserer æren i 1. mai-arrangementene.

For det er imperialismens og kapitalens viktigste politikere, de som framstiller seg som «venstre», men som praktiserer høyrepolitikk, de som blinker til venstre og kjører til høyre, som leder 1. mai-arrangementene i Norge.

De politiske karakteristikkene «høyre» og «venstre» slik de brukes i den kontrollerte offentlige samtalen, har fjerna seg fullstendig fra den reelle politikken som politikerne utfører. Språket er blitt helt orwellsk. Med fred menes krig, med velferd menes nedskjæringer. Det grønne skiftet betyr flere flyreiser og motorveger.

Først i Oslo LO sitt tog i fjor gikk en stolt Jens P. Heyerdahl d.y., tidligere eier av Orkla. Sammen med en millionær av en partileder. I år kommer kanskje tidligere statsminister og de norske sosialdemokratenes viktigste iverksetter av sosialdemokratenes internasjonale omforming til et ordinært kapitalistvennlig parti, Jens Stoltenberg. Hvis han ikke er opptatt med mobilisering på vegne av USA verden over.

Disse ledernes viktigste politiske seier er nedskjæringene av offentlig garanterte pensjoner på to tredeler av lønn. Videre er det privatisering av tidligere offentlige bedrifter, felleseide bedrifter som Telenor og Statoil, oppsplitting av jernbanen og fjerning av politisk styring av sjukehusa som ikke er noe annet enn privatisering, som hører til deres viktigste politiske seire. Det groveste er at vår store felles formue oljefondet spilles bort i finansiell tåke i stedet for å brukes på varige verdier i form infrastruktur og for å reparere forfalte offentlige bygninger. Oslos byrådsleder er sikkert veldig glad for at Oslo Arbeiderparti nå går til valg på at de i kommende periode ikke skal ekspropriere arealer for boligbygging. Så kan partileder Støres naboer i Holmenkollåsen med tomter over hele byen sove trygt i fire nye år, og Høyre får enda mindre å kritisere Ap for.

Internasjonalt spiller Norge en aggressiv militær rolle med bombing av stater til oppløsning med tusener av drepte, og med sanksjoner som hindrer mat og medisiner til krigsherja folk, fra våre egne og alliertes bomber. Denne krigerske og dødelige politikken verden over markedsføres som humanitære redningsaksjoner av Ap, SV og Rødt og av LO og Ap, og 1. mai-demonstrasjonene kritiserer dem ikke for dette.

En sørgelig vise

Det reises også gode politiske krav 1. mai, og det er flott at de støttes og blir kjempet for. Parolen «Gjenreis AFP, snu pensjons-reformen og styrk folke-trygden» vil få gapskratten  til å sprenge vindus-glassene i LO-sekretariatet. Dette og andre krav vil overhodet ikke bli gjennomført av LO- eller Ap-toppene, det vil bli kraftig motarbeida, som LO/Aps viktigste sosiale seier etter innføringa av folketrygden i 1967. Sånne krav fungerer bare som en avlednings-manøver.

Det viktigste ved 1. mai er at krigshisserne og de som gjennomfører sosiale nedskjæringer, kan framstille seg som «venstre», og kunne anklage dem som er mot nedskjæringene og et demokratisk styresett med nærhet mellom velgerne og de styrende, kan utstøtes som populister, rasister og konspirasjonsteoretikere. Sånn at de kan fortsette med krigene og nedskjæringene uten motstand. Godt støttet av hovedstrømsmediene.

fotnote