Politikk

Høyrepolitikk tapte — derfor falt også Ap
IMG_2053
Oslo 1. mai 2019. Et krav Ap avviser. Foto: OBB

Kommunevalget blei en politisk meningsmåling for regjeringa Erna Solberg. Den klare landsomfattende tilbakegangen for regjeringas høyrepolitikk, førte også til tilbakegang for Ap. Selvfølgelig. Aps politikk i opposisjon har vært en blåkopi av politikken til Erna Solberg, med alle de toppstyrte reformene som sentraliseringa med tvangssammenslåing av kommuner og fylker, fjernpolitireformen og underlegging av EUs energipolitikk. Ap har stått sammen med regjeringa om å legge ned Andøya og slå sammen Troms og Finnmark. Ap på Stortinget har tvunget på Oslo svært mange nye biler hver dag fra de mest velstående i Asker og Bærum med å presse fram ny E-18, mot det Ap-leda byrådet i Oslo. Og det Ap sjøl stod i spissen for før Solberg-regjeringa: helseforetakene, opprettelsen av NAV og pensjonsnedskjæringene. For Ap-ledelsen lytter ikke lenger til folk, partiet har få slike medlemmer. Ap er i kontakt med og i forståelse med internasjonale «utredningsorganisasjoner» som McKinsey som arbeider for hvordan de rikeste skal bli enda rikere.
Også i Oslo, der Ap under Raymond Johansen både har gått inn for eiendomsskatt og å si nei til å bruke skattepenger på at sosiale konserner skal bli enda rikere, og har styrt politikken i retning av Rødt, har Ap tapt. I Oslo har åpenbart Aps generelle tillitstap betydd mer enn Oslo-Aps konkrete politikk. Les mer

Miljø, Politikk

Medienes mytebilder — viktig for MDGs framgang

Forsida siste brosjyreEtter meningsmålingene kan vi i Oslo vente oss en kraftig framgang for Miljøpartiet De Grønne. Det betyr at bomiljøene i Oslo vil bli veldig mye dårligere. Grøntarealene blir mindre, blokkene blir tettere og høyere med mer skygge og vind. En seier for MDG i Oslo betyr en kjempeseier for utbyggernes økonomiske interesser. De tjener mest på MDGs  boligpolitikk.

Dette har vært lite omtalt. Mediene har skrevet mye om Frogner-elitens kamp for å beholde sin privatisering av offentlig grunn til parkeringsplasser til egne biler fordi det skal bygges sykkelfelt i stedet. Og at byråd Lan M. N. Berg flytter stoler og bord rundt omkring på gatene i indre bydel. Det passer ikke inn i journalistenes fordommer at det aldri har vært et større opprør for parker og grøntarealer i Oslo enn nå — mot MDG i maktposisjoner.  Eller hvor hjelpesløse og løgnaktige de har vært med å unnlate å gjennomføre parkene på Ensjø, vedtatt i 2007. I stedet omtales motstand mot myten om hva MDG står for. Ikke alle disse sakene der MDG faktisk motarbeider det de sier at de er for. Skjønt det er unntak, Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har tatt poenget og har redaksjonelt tatt opp at MDG i praktisk politikk står for noe annet enn de de hevder.

På Ensjø har MDG ikke stått for den politikken de på Frogner og i sentrum blir anklaga for. Den de har i programmet sitt. Som beboer på Ensjø har jeg i mange år sammen med andre som har flytta inn her arbeidet for at de parkene som ble vedtatt i 2007, 2007, enstemmig av bystyret, skulle etableres. Som MDG-byråd Hanna E. Marcussen har gjentatt og gjentatt til det kjedsommelige, «vi forstår at dere er utålmodige». Men vi er ikke interessert i noen trøst, bare parkene. Det har vært liten interesse i mediene for å påpeke denne motsetninga av hva MDG sier at mener, og hva de faktisk gjør. Å ikke skrive om dette vil nok mediene kalle «en journalistisk vurdering». Andre sier at det er et politisk valg. På Ensjø har mediene ikke ønsket å ta dette poenget, men heller å bygge opp MDG med at de noen steder står for det de sier. Å ikke bruke tilgjengelige midler til å gjennomføre det som åpenbart oppfattes som grønn MDG-politikk, å iverksette demokratisk vedtatte parker, fører ikke til kritikk fra mediepolitikerne (journalistene).

Verken Apple eller Donald Trump trenger bruke mange penger på å skaffe oppmerksomhet om seg sjøl. Mediene i flokk sørger for å gi dem gratisreklame. I Oslo har mediene behandla MDG på samme måte, og gjort det mulig for MDG å framstå som et grønt parti som arbeider for parker og gode «naturbane» bomiljø. Helt gratis.

I tillegg har MDG politisk fordel av trua på at dommedag er nær og at verden nå er i ferd med å gå til grunne om få år. Og sikkert også av at journalistene i hovedsak deler MDGs synspunkter, eller i det minste er sterkt sympatisk til MDG og imot å kritisere dem.

Med MDGs ventede framgang, sprettes ikke den dyreste sjampanjen i byrådet og hos MDG, men hos dem som nå med all sannsynlighet kan innkassere fire fortsatte år uten å måtte etablere parkene bystyret vedtok i 2007.

Politikk

Østerud: Europeisk krise, norsk skjelv
IMG_2055
1. mai Oslo 2019. Foto: OBB

Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, leder av maktutredninga fra 2003, har i Klassekampen i dag en Med-andre-ord-artikkel med den gjengitte overskriften. Teksten ble holdt som åpningstale på Bjørnsonfestivalen i Molde 4. september. Den gjengis her med Østeruds tillatelse.
Se også politikus.no  2. september Tysk valg: Et opprør, som ellers i Europa.

Her er Øyvind Østeruds artikkel:

Europeisk krise, norsk skjelv

Vi står foran kommunevalg i verdens rikeste, mest stabile og mest demokratiske land.

Verdens rikeste: Det er ikke mulig å bruke penger som dette landet ikke har. Det er bare spørsmål om hvor mye vi skal bruke av renter og oppsparte midler i Oljefondet.
Det mest stabile: Vi har en 205 år gammel Grunnlov som fortsatt er gyldig. Den norske loven om kommunestyrer stammer fra 1837.
Det mest demokratiske: Norge er og har vært helt på topp i internasjonale beregninger gjennom lang tid. Nord-Korea er nederst.

Men samtidig: Det slår politiske brottsjøer inn på alle kanter i den vestlige verden. Det er krise og tilbakeslag i mange land – i Hellas, Italia, Spania og Storbritannia. Det er strid om rettsstatens vilkår i Polen og Ungarn. USA er nærmest lammet av politisk strid. Ytterfløyene vokser. Antall demokratiske land i verden er redusert hvert år de siste 13 årene.

I Norge ser alt normalt ut på overflaten. Vi har valg til rett tid. De som taper, går av. Vi ser stort sett de samme partiene og politikerne. I Norge er det stadig økonomisk idyll og lav arbeidsløshet. Vi har valgdebatter med de samme personene og de samme rådene fra medierådgiverne: Snakk fort og i munnen på de andre for å hindre at de blir hørt. Gjenta de samme setningene om og om igjen i håp om at noe fester seg, uansett hva programlederne spør om!

Men noe foregår under denne normale overflaten. Uttrykket «jordskjelv» er blitt brukt. Les mer