Ytringsfrihet til pynt: Politiske diskusjoner truer ensretting

Ytringsfriheten hylles, samtidig som mange tilhengerne av fri ytringsrett i økende grad krever innskrenka ytringsrett.
Mindretallet har alltid rett, lot Henrik Ibsen «En folkefiende» si. Men tillater vi i dag at andre syn enn de mektiges syn, at andre, et mindretall, kommer til orde? I 2018 skreiv filosof Einar Øverenget i Aftenposten at det var «bekymringsfylt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg». Tendensen har bare økt siden sia 2018.

Tegning av Karine Haaland

Sahra Wagenknecht skriver i boka «De sjølrettferdige» fra juli i år at respekten for annerledes tenkende og saklig debatt har forsvinni i Tyskland. I stedet for demokratiske meningsutvekslinger har vi fått følelsesladde indignasjonsritualer, moralsk nedrakking og åpent hat. Det har blitt et giftig diskusjonsklima, enten det dreier seg om innvandring/åpne grenser, korona, rasisme eller klimadebatten.
Det er ikke bedre vilkår for ytringsfriheten i Norge enn det er i dagens Tyskland.
Les mer «Ytringsfrihet til pynt: Politiske diskusjoner truer ensretting»

«Ta den ring og la den vandre»: Solskjær skyver ut Mourino, Mourino skyver ut Pochettino — og Pochettino Solskjær?

Solskjær var nær avskjed ofte. Men ett år og to uker etter at jeg la ut denne kommentaren, måtte han gå. Den legges den ut på nytt:

I forrige uke så det ut til at Solskjær skulle gå før Støre.
Så snart Solskjær taper en kamp eller to, roper den engelske pressa på avskjed. Få idrettsledere tør stå opp mot slike krav. Interessant nok blir trenerne styrt rundt som i en stollek. Den som blir avsatt som ubrukelig i én klubb, blir plutselig det frelsende håpet i en annen ny klubb. I et lengre perspektiv, er resultatet av trenerbytte: Treneren går, resultatene består.
 Også fordi en ny trener skal kjøpe inn nye spillere, og selge de gamle for å tilpasse seg til «sin måte» å spille på. Innen det er ordna opp er treneren sparka. Nå henger Manchester Uniteds nåværende trener Ole Gunnar Solskjær i en tynn tråd, etter de handlingssøkende journalistenes mening. De krever inn med Pochettino som fikk sparken til fordel for Mourino som fikk sparken til fordel for Solskjær.
Hvis Pochettino overtar, hvor lenge går det før også han kreves avsatt? Så kan fotballens meglere og journalister igjen gni seg i henda, jo flere trenere og spillere som selges og kjøpes, jo høyere inntekt for dem.
Les mer ««Ta den ring og la den vandre»: Solskjær skyver ut Mourino, Mourino skyver ut Pochettino — og Pochettino Solskjær?»

Aps nye stortingspresident: Utskjelt internt som Frp-er: Forfremma til taushet

Masud
Masud Gharahkhani. Foto: Stortinget

Masud Gharahkhani fra Drammen blir den nye stortingspresidenten. Han har nettopp begynt på sin andre periode på Stortinget. Hvorfor blir han stortingspresident, nr 2 i posisjon i Norge etter kongen?
Tilsynelatende fryder det alle innvandringsentusiastene, de som jobber på universitetene, i media og de gamle revolusjonære, at det blir en innvandrer som «endelig» får dette vervet. Men Gharahkhani er forhatt i Ap, særlig i AUF og blant de mest innvandringsvennlige. For Gharahkhani som innvandrer oppførte seg ikke som norske innvandringsentusiaster forutsatte og håpa på. Han vil ha null asylsøkere. Og derfor spesielt upopulær blant innvandringsentusiastene og særlig i AUF. Som en som trekker stigen opp etter seg, som en «onkel Tom»/«husneger*».
Ved å plassere Gharahkhani som stortingspresident får Ap-ledelsen en vinn-vinn-situasjon. De kan sole seg i glansen av at de fremmer vellykka integreringspolitikk, samtidig som den fremste representanten i partiet — som innvandrer — som provoserer de partifellene som ivrer for den naive innvandringspolitikken, nå må tie.
Les mer «Aps nye stortingspresident: Utskjelt internt som Frp-er: Forfremma til taushet»

«FN-sjefens «Kode Rød» er falsk alarm»

Da FNs generalsekretær presenterte FNs siste klimarapport kom han med påstander som ikke stod i rapporten. Som at «milliarder av mennesker står overfor en umiddelbar risiko».  Stein Storlie Bergsmark, medlem av Klimarealistenes Vitenskapelig Råd, skreiv dette innlegget 19. august i år, også lagt ut som Klimanytt, og er gjengitt her med hans tillatelse:

Stein Storlie Bergsmark:
FN-sjefen Antonio Guterres brukte krigsretorikk da han presenterte den nye klimarapporten. Dette føyer seg inn i en rekke av ikke materialiserte klima-alarmer fra IPCC gjennom 30 år. Guterres burde heller ha fortalt om gode nyheter, for det alvorligste scenariet fra forrige rapport, som var regnet som mest sannsynlig, er nå nedgradert. I tillegg vet vi at klimamodellene feiler og at også attribusjonsmetodene feiler, der IPCC hevder å kunne finne fingeravtrykket av CO2-utslippene på de enkelte tilfellene av ekstremvær.
Med overskriften ‘Kode Rød for Menneskeheten’ fortalte FN-sjefen at milliarder av mennesker står overfor en «umiddelbar» risiko, og at vi kan unngå en katastrofe bare om vi handler i løpet av de kommende måneder. 
Avisen The Guardian forsterket budskapet og sa at «menneskeheten er skyldig som bare helvete» og skrev om «menneskehetens klimaforbrytelser». 

9756C3F7-7D1E-4F22-815A-24D4504253F0_1_201_a
Overskrift i Dagsavisen 17.11.21

Dette er falsk alarm.* Les mer ««FN-sjefens «Kode Rød» er falsk alarm»»

Polen kan uten kritikk stenge innvandrerne ute. Regimeskifte i Hviterussland er viktigere

Igjen vil innvandrere i tusentall tvinge seg inn i et land, denne gang i Polen. Men nå tier de ellers høylydte og moralsk indignerte innvandringsaktivistene om åpne grenser for alle som vil innvandre. Nå er plutselig ikke fri innvandring viktig lenger. Det er viktigere å føre kamp for å få et regime i Hviterussland som tilfredsstiller USA og EU. Sjelden kommer det så tydelig fram at kampen for innvandring — som også kampen for å endre været, å kjempe for identiteter og historisk renhet — dekker over og tar oppmerksomheten bort de politisk grunnleggende økonomiske klassekampene og krigsforberedelsene.   Les mer «Polen kan uten kritikk stenge innvandrerne ute. Regimeskifte i Hviterussland er viktigere»

Solcellestrøm i India, på Fiji og i Afrika: Ingen solskinnshistorie

Det hjalp ikke å tvinge Bibelen og kristendommen på Afrikas folk for at de skulle få et bedre liv. Heller ikke fortsettelsen av misjoneringa: Utviklingshjelpa. Det som hjelper er mye mer energi. «Energi er katalysatoren for vekst», sa Sør-Afrikas energiminister Gwede Mantashe. I Kina satsa de på energi, og Kina har i Bjørn Lomborgs ord «skutt seg ut av fattigdommen» og har økt sitt BNP per person 72 ganger. Noe som ville ha vært umulig uten fossil energi.
Organisasjonene i det humanitærpolitiske komplekset og i klimaindustrien foreslår solcellepaneler og vindturbiner ikke bare i den rike verden, men også for den fattige verden. Men solcellene gir ikke nok strøm til matlaging, og blei en fiasko i India etter en gratisgave fra Greenpeace. Heller ikke på Fiji gikk det. Afrikanerne vil heller ikke ha så svak og unyttig strøm, særlig ikke de som har prøvd solcellestrøm. Den rike verdens teknologiske tilbud avvises fordi det er lite elektrisitet til veldig dyr pris.
Vannkraft kan være en mulighet, men utgjør bare rundt 15 prosent av verdens energiproduksjon i dag og krever store mengder fossil energi til produksjon av stål og betong.
Verken et moderne samfunn eller et samfunn som skal utvikle seg ut av fattigdommen kan basere seg på annet enn mye energi, og den eneste effektive og praktiske er energien produsert av biologisk materiale, kalt fossil.
Fra den nye boka på norsk av Bjørn Lomborg, Falsk alarm, gjengis her eksempler på de uunngåelige følgene av forsøk på solcellestrøm. Les mer «Solcellestrøm i India, på Fiji og i Afrika: Ingen solskinnshistorie»

Trond Andresen: Et kommissariat løser uroen på universitetene

Det har spredd seg usikkerhet og uro på universitetene de siste åra. Blant studenter og ikke minst lærere, fakultetsledere og rektorer. Rektorene har i økende grad måttet ty til avskjedigelser og suspensjoner for å opprettholde ro og orden. Sist ved at Cecilie Hellestveit fikk undervisningsnekt på grunn av hennes uttalelser til fordel for norsk språk og norske ansatte på universitetene. All denne økende uroen og usikkerheten på våre høyere læresteder har Trond Andresen, pensjonert fra Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim, kommet med et konstruktivt løsningforslag til. Først må det vedtas klare verdier og fakta om hva som er evig rett for alle fag, og så må det opprettes kommissariater med flere komissærer til å kontrollere at de vedtatte verdiene og meningene ikke forstyrres av nyansatte eller allerede alt ansatte. Historisk har slike kommissariater en mangehundreårig vellykka tradisjon å vise til. Slike vellykka erfaringer kan vi ikke la være å lære av.
Etter tillatelse fra forfatteren gir Politikus derfor ordet til Andresens presentasjon av forslaget sitt: 

Trond Andresen:
De siste årene – og i økende grad – har det oppstått unødvendige konflikter ved noen av landets høyere utdanningsinstitusjoner. Det handler om studenter som føler seg utrygge på andre studenter eller ansatte. Eller ansatte som føler seg utrygge på kolleger.

Dette er fordi det hersker uklarhet om hvilke verdier som gjelder for de forskjellige institutter, noe som skaper angst og usikkerhet. Det viser seg at slike konflikter ofte blir langvarige og svært vanskelige å løse.

Det er nå nødvendig å rydde opp og etablere bedre regelverk og organisatoriske løsninger. Vi kan ikke leve med utryggheten som så mange av oss føler. Jeg tillater meg derfor å lansere noen reformforslag for å komme ut av uføret: Les mer «Trond Andresen: Et kommissariat løser uroen på universitetene»

Uviktige klimatiltak: Svært kostbare, uten betydning for temperaturen i år 2100, politisk umulig å gjennomføre

Falsk alarm
Forsida på boka

Å foreslå omfattende klimapolitiske tiltak som ikke er politisk bærekraftige, som er ubegripelig kostbare og som ikke resulterer i vesentlig ny jobbskaping, som svekker det sosiale byggverket og attpåtil kun gir små klimaeffekter, er ikke den rette veien fremover», skriver Bjørn Lomborg i etterordet i boka Falsk alarm som sist onsdag blei presentert på norsk. På Litteraturhuset i Oslo i regi av Senter for miljø og utvikling på Universitetet i Oslo og forlaget Wigestrand. I diskusjon med Ciceros Bjørn H. Samset, en engasjert talsperson for at vi står overfor alvorlige klimakatastrofer om kort tid.
Lomborg tar det også for gitt at det skjer klimaendringer, men dokumenterer at katastrofene FNs klimapanel melder om, er overdrivi og sterkt i strid med fakta om værutviklinga og skadene de har påført oss. Lomborg er opptatt av det vi skal gjøre mot værendringer, er ikke bare å tilpasse oss dem, men tilpasse oss dem på den mest økonomisk gunstige måten. I dag er klimatiltak foreløpig unntatt all økonomisk effektivitetsvurdering, pengene bare pøses ut i panikk og redsel for kritikk fra akademikere og journalister.
Nedstenginga på grunn av koronaen var svært krevende, men det er langt kraftigere tiltak som skal til hvert år i flere tiår for å nå de stadige gjentatte og ikke gjennomførte tiltaka. Det er klare planer om å øke uttaket av fossil energi, som i Tyskland der en landsby fjernes for å legge til rette for økt uttak av kull. Det er praktisk umulig å gjennomføre de tiltaka det drømmes om. Uansett er det politisk umulig å gjennomføre dem.
Hele klimapolitikken dreier seg om en økonomisk kamp for tilkjemping av offentlige ressurser til egne arbeidsplasser, og å gjøre spørsmål om krig, fattigdom, undervisning, energitilgang for alle og verdens økonomiske skeivfordeling til et ikke-spørsmål. FN spurte i 2019 9,2 millioner mennesker over hele verden om hvilke politiske mål de ønska seg. Av 16 politiske mål kom klimatiltak på 16. plass. Les mer «Uviktige klimatiltak: Svært kostbare, uten betydning for temperaturen i år 2100, politisk umulig å gjennomføre»

«Dagens klimapolitikk har ingen effekt og koster altfor mye»*

Forside Falsk alarmDet hevder i mange artikler og bøker, Bjørn Lomborg, en dansk debattant. Han avviser ikke at det er problematiske klimaendringer, men mener å kunne dokumentere at de er sterkt overdrevne, er nyttesløse, skader de fattigste og at verden ikke blir bedre med all den ressursbruken som de klimatiltaka som sannsynligvis blir vedtatt til helga i Glasgow.
Bjørn Lomborg kommer onsdag til Litteraturhuset i Oslo der han i regi av Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo i samarbeid med Wigestrand Forlag skal diskutere klimapanikk og klimafrykt med Bjørn H. Samset ved Cicero, Senter for klimaforskning. Wigestrand forlag presenter på møtet den norske oversettelsen av boka Falsk alarm som kom ut på engelsk i juli 2020. Les mer ««Dagens klimapolitikk har ingen effekt og koster altfor mye»*»

Norske strømpriser mulig: Mirakelkur og menneskerett 

Leder i Drammen nei til EU, Jan Christensen, har på sitt nyhetsbrev lagt ut dette innlegget. Det er gjengitt på Facebook-sidene for ACER, og står i dag på trykk i Klassekampen. Det gjengis her med hans tillatelse.

Hvordan kan det sikres, i et fritt og demokratisk land, at strømprisene for folk flest er forutsigbare og rimelige?
Det er ingen mirakelkur, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vi har noen forslag: Les mer «Norske strømpriser mulig: Mirakelkur og menneskerett «

Klimapolitikkens virkelighet: Løftene senkes i olje!

Foran den varsla klimakatastrofen skulle en tro at alle skjerpa seg og virkelig tok sine spådommer på alvor. Men det gjør hvertfall ikke regjeringene i olje-, kull- og gassproduserende stater. Det er UNEP, FNs Miljøprogram, som i sin rapport for 2021  som melder om planene for de viktigste landa som produserer fossil energi, deriblant Norge. Planlagt forbruk øker til langt over påstått tre graders oppvarming til 2040. Løfter i traktater som Parisavtalen er mindre verdt enn skrift i sand, løftene senkes i olje. Sånn er virkeligheten, viser resultatene av fossil energiproduksjon. Men store Norge redder likevel verden med sitt eksempel ingen stormakter kan la være å følge? Les mer «Klimapolitikkens virkelighet: Løftene senkes i olje!»

Nå skal alle LO-medlemmer betale for dem som har vin og sprit for 500 000!

Det er nesten ikke til å tro, men som alle LO-medlemmer har fått melding om, fra neste år skal vi alle betale erstatning for dem som mister vin- og spritsamlinger for 500 000 kroner og kunst for det samme beløpet. Så mye tjener da ikke LOs medlemmer at det er nødvendig for å betale for de få som har sånne rikdommer, samtidig som egenandeler økes for digitalt utstyr som alle har? Omgås ikke LO-lederen vanlige fagorganiserte? Les mer «Nå skal alle LO-medlemmer betale for dem som har vin og sprit for 500 000!»

Kongsberg-drapene: Menneskerettighetsideologien mot tvang kosta fem mennesker livet

Det er nå klart at det verken var en hvit norsk terrorist eller en muslim «terrorisert av nordmenn til nødvendigvis å måtte drepe» som stod bak drapene på Kongsberg. Drapene har likevel en politisk årsak. Drapsmannen er en kjenning av politiet, og hadde i åresvis gjort helt ville ting som nrk gjenga fra hans venner. Hvorfor blei han ikke tatt inn til behandling? Nei, det er fordi norsk politikk har som mål at færrest mulig skal tvinges til behandling, heller ikke når både vedkommende og samfunnet har stor nytte av det. Den nyliberale menneskerettighetstenkinga styres av folk fjernt fra menneskesinnets mørke destruktive og dødelige raseri. Den styres av overklassens frykt for at deres livsfjerne syn på menneskets vesen skal bli motarbeida. De klarte til og med å gjøre det enda vanskeligere med tvangsinnleggelser etter 2017, trass i at det var vanskelig nok tidligere. Les mer «Kongsberg-drapene: Menneskerettighetsideologien mot tvang kosta fem mennesker livet»

Die Linke: Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter

Die Linke legger opp til et oppgjør med Sahra Wagenknecht og hennes politikk. Økonomisk valgkamp var mislykka, oppsummerte partisekretæren. Det finnes ingen ensarta «arbeider», sa han. Det finnes bare arbeidere med helt forskjellige politiske og kulturelle meninger. Og disse meningene må vi tilpasse oss og målbære, framstår forslaget til ny politikk som. Nå skal vekta legges på kamp mot klimaendringene og identitære meninger. Les mer «Die Linke: Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter»

Sven Røgeberg: Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen 

Breiviks terror 22. juli 2011 var en tragisk politisk hending. Som politisk hending gis den også ulike forklaringer, samtidig som den som enhver annen hending blir brukt politisk som et argument mot noe en ikke liker. Det er hevet over tvil om at den hittil dominerende politiske forklaringa er at Breiviks terror ikke var mulig uten mange stemmers motstand mot innvandring og islam. Aksepten for ytringene mot betydelig innvandring og religionskritikken av islam, gjorde det mulig for Breivik å utføre sine massedrap, er den dominerende forklaringa. Det blir banka inn, og var hovedforklaringa som blei sementert i tilknytning til 10-årsmarkeringa.  Det er også det ideologiske grunnlaget for den statsfinansierte ekstremistforskninga i Norge.  
Lektor og skribent Sven Røgeberg synes det nå er på tide å rette søkelyset mot den politiske samfunnsideologien multikulturalismen og dets forkjemperne. Røgeberg konkluderer:
«Det flerkulturelle ungdomsmiljøet i Oslo på 90-tallet er etter mitt syn en mer grunnleggende årsak til terroren 22. juli enn islamhat og høyreekstremisme». For å forstå drapet på Benjamin Hermansen eller terroren 22. juli må en trekke inn den historiske konteksten med de kulturelle konfliktene mellom flere uforenlige kulturelle syn.
Denne kronikken har stått i Nettavisen 27.09.21, og gjengis her med Røgebergs tillatelse.
Sven Røgeberg har tidligere skrivi et sammendrag av Wolfgangs Streecks bok «Den nyliberale kontrarevolusjonen og sosialdemokratiets fall» i Vardøger nr 36, gjengitt i politikus 30.04.2021. Han har også skrivi artikkelen «Koronaens tid — starten på noe mer alvorlig enn en depresjon?» i Harvest Magazine, gjengitt i politikus 07.05.2021.
Les mer «Sven Røgeberg: Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen «

Gjerdrum-raset: MDGs straksmelding om årsaken var faktisk helt feil. Hvorfor kunne de ikke vente? Fordi deres andre krisealarmer heller ikke stemmer?

 

FA7F2CEB-8DC2-4CA8-A71D-FB190653B192_1_201_a
Ekspertutvalget har en annen forklaring enn Trædal og Hermstad, etter konkrete månedslange undersaøkelser. Bilde av overskrift i Aftenposten.

Nå er konklusjonen fra Gjerdrumutvalget, leda av SVeren Inge Ryan, klar. Det MDG-toppene Eivind Trædal og Arild Hermstad med støtte av statsminister Erna Solberg få timer etter raset fortalte oss var årsaken, var faktisk helt feil. Trædal skreiv på Facebook-sida si om årsaken: «…i tråd med advarslene om et stadig varmere, våtere og villere vær, med påfølgende økt risiko for skred og ras i årene framover.» Hermstad hadde en liknende Facebook-forklaring. Utvalget sier, sitert fra Aftenposten om årsaken til katastrofen: «…manglende sikring av en bekk sør for boligfeltet.» Det var ikke regnet som utløste kvikkleireskredet. Det kunne like godt skjedd da det tidligere også var mye nedbør, fordi «erosjonen over mange år hadde svekket stabiliteten». Og: Tror noen at det aldri vil regne mer?
Hvorfor var det så viktig for Trædal, Hermstad og Solberg å gå ut og gi været som følge av påståtte klimaendringer skylda, nærmest samtidig med raset? Hvorfor kunne de ikke vente? De må åpenbart ha følt et umiddelbart et behov for å få satt kampsaka si på dagsorden. Når de ikke kunne vente og unnlate å bruke raset med de mange dødsfallene som eksempel på at deres katastrofepolitikk, har de egentlig en så god sak da? Er Gjerdrum det eneste tilfellet de tar feil om? Les mer «Gjerdrum-raset: MDGs straksmelding om årsaken var faktisk helt feil. Hvorfor kunne de ikke vente? Fordi deres andre krisealarmer heller ikke stemmer?»

Tysk valg: Berlin kjøper opp norsk boligmonopolist? Globalismen sprenger Die Linke?

Etter søndagens valg i Tyskland blir det ny koalisjonsregjering med samme politikk, men med nye ansikter. Positivt var det at i en folkeavstemning i Berlin blei det flertall for å kjøpe opp boligeiere som eier over 3 000 leiligheter, som norske Heimstaden. Hvis Berlins bystyre vil, men det vil de neppe.
Venstrepartiet Die Linke, arvtakerpartiet til det statsbærende DDR-partiet SED, og PDS, fikk helt uventa halvert oppslutninga fra over ni prosent til såvidt under sperregrensa på fem prosent. Partiet splittes av globalismen. En fløy ville i regjering med SPD og De grønne og ivrer for økt innvandring. Mens Sahra Wagenknecht hevder at partiet har forlatt grunnlaget og dem de burde kjempe for økonomien til. Les mer «Tysk valg: Berlin kjøper opp norsk boligmonopolist? Globalismen sprenger Die Linke?»

Mot globalismen viktigst. Med en Ap-, Sp- og SV-regjering blir Sp bindi på hender og føtter.

Hvilken ny regjering blir minst håpløs? Vi får ingen ny regjering som bryter med Norges nye rolle som «humanitær» «fredsbevarende» bombestat og som sier nei til flere norske deltakinger i imperialistiske røverkriger som Vestens stormakter ber oss om. Kanskje kan det bremses noe på farta for den nyliberale økonomiske politikken. Globalismen, den nye felles ideologien for både høyre- og venstreretningene, er den seirende politiske ideologien nå. Som heldigvis er på vikende front og møter  økende motstand. Uttrykt som «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen». Som De gule vestene i Frankrike og «populistiske» partier.
I Norge er det Senterpartiet som er det største partiet for denne opposisjonen mot det folkefjerne sjiktet som overtar styringa i stadig flere land fra de formelle statsorganene. Senterpartiets årelange innsats har brått tvingi Ap bort fra den kursen som ligger den nåværende Ap-ledelsens ryggmarg nærmest. I ei regjering med Ap og SV vil det bli umulig for Senterpartiet å få gjennomslag for folkelig jordnær politikk. I SV veit de knapt hva jord er, mens det i Aps omland, LO, kan finnes noen som har tatt i en skiftenøkkel eller sitti bak et kassaapparat. Et dårlig utgangspunkt for en sosial regjering. Den antiglobalistiske kampen blir svekka i ei regjering mellom Ap og Sp, og er helt utelukka med universitetspartiet SV i tillegg. Les mer «Mot globalismen viktigst. Med en Ap-, Sp- og SV-regjering blir Sp bindi på hender og føtter.»

Hans Husum om Vestens kriger: Det går pokker så fint!

Angrepskrigene som den i Afghanistan er ikke en «fiasko», mener Hans Husum. For det går «pokker så fint», mener han. Når problemet er å slå ned, erobre og ødelegge andre stater. Hans Husum har følgende kommentar til en tidligere artikkel i Dag og Tid på trykk i ukas utgave, og er gjengitt her med hans tillatelse. 

Les mer «Hans Husum om Vestens kriger: Det går pokker så fint!»

Hogne Hongset: Vannmagasinene er tømt for salg til Europa. Strøm nok i Norge til vinteren? Ny energipolitikk nødvendig 

Vannmagasinene i Norge er tømt for vann for å selges til strømforbruk i Europa med de nye utenlandskablene. Blir det en kald vinter uten høstnedbør, har vi ikke nok strøm i Norge. Det blir spekulert i om vi vil måtte få rasjonering på strøm. I vannkraftlandet Norge! På Facebook skriver Hogne Hongset:

 NATUREN HAR GITT OSS EN FORDEL de fleste land kan misunne oss: Vannkraften vår! Så er vi i ferd med å søle bort verdien av den, ved å koble oss alt for sterkt opp til markeder som driver strømprisene til nivåer vi aldri har sett tidligere. 1. oktober skal en ny kabel etter planen koble oss til England, landet med Europas høyeste strømpriser. Det vil ifølge analytikerne sende prisen videre mot skyene. Forhåpentligvis når strømsjokket inn til et visst sonderingshotell i Hurdal.

I Aftenposten i dag har Hongset fått dette innlegget på trykk med overskriften «Det trengs en radikal endring av norsk energipolitikk.» Innlegget er gjengitt her med hans tillatelse. Mellomtitler satt inn av politikus.no.

Les mer «Hogne Hongset: Vannmagasinene er tømt for salg til Europa. Strøm nok i Norge til vinteren? Ny energipolitikk nødvendig «

Bjart Holtsmark, SSB: Siden 1950-tallet har det vært en sterk nedgang i antall omkomne i værrelaterte katastrofer.

døde i katastrofer
Globale klimadødsfall, kilde CRED og Falsk alarm

Til journalisten.no 20. september i år uttalte Hallvard Norum i NRKs klimaredaksjon at han lar seg «frustrere over tendenser til dommedagsporno» som får «det til å se ut som at verden går under». Det er en innrømmelse på tide, særlig fra en redaksjon i NRK som har vedtatt at de arbeider aktivt for å støtte opp om ett syn og motarbeide andre syn. Terje Tvedt har i boka Verdenshistorie skrivi: «Den nye globale diskusjonen om forholdet mellom mennesker og klima har knyttet forbindelser mellom tradisjonelle religiøse og moderne sekulære oppfatninger på nye måter…». Omtalt i «Katastrofen er nær — igjen! Menneskenes historiske frykt for flodbølger og dommedag».
Både «dommedagspornoen» og menneskenes frykt for flodbølgen fra menneskets første tid, tar feil om dagens ekstremvær. Ekstremværet har vært stabilt og antallet døde og skadde har over tid gått ned. Det finnes mye dokumentasjon på det. Som at «Antall omkomne var 61 prosent lavere i de siste 20 årene enn i de foregående 20». Forsker Bjart Holtsmark i Statistisk sentralbyrå skreiv 16.11.2020 en kronikk på Ytring i NRK.no. Den gjengis her med hans tillatelse.
Året 2021 er ikke med  i denne oversikten. Hendingene i året 2021 vil ikke endre den lange utviklinga. Den bibelske dommedagens flodbølge lar fortsatt vente på seg. 
Les mer «Bjart Holtsmark, SSB: Siden 1950-tallet har det vært en sterk nedgang i antall omkomne i værrelaterte katastrofer.»

LOs sponsing av hoppsporten: Kan ikke bruke kontingentpenger til å motarbeide arbeidstakerretter

Hver måned betaler LO-medlemmene en ganske stor medlemskontingent. Den går til å støtte tilsattes rettigheter på arbeidsplassen, konkret og generelt. LO betaler også mye penger til Arbeiderpartiets næringspolitikk, noe som ikke er så lett å forstå. Men hvorfor LO sentralt skal bruke av alle LO-medlemmenes månedlige innbetalinger for å betale penger til en kommersiell del av sporten i Norge, er det vanskelig å se noen god grunn til. Særlig når LO vil støtte et forbund som ikke vil følge de arbeidslivsreglene som LO legger i bånn. Uten at sportssjef Clas Brede Bråthen får fast jobb etter 17 år, er det ikke politisk mulig for LO å opprettholde bruken av medlemskontingenten til å støtte arbeidsgiverne i Skiforbundet til å motarbeide alt LO står for.
LOs sponsing av toppidrett er et eksempel på at klassekampen oppheves og at medlemmene i interesseorganisasjonene fratas organisasjonene sine mens lederne derfra smeltes sammen i et felles styringssjikt. Et viktigere samfunnstrekk enn rettsliggjøringa av politikken.  Les mer «LOs sponsing av hoppsporten: Kan ikke bruke kontingentpenger til å motarbeide arbeidstakerretter»

Velgerne gikk imot Oslo-mediene: Men vil vi merke en ny politikk?

Det blei ikke et valgresultat som journalistene og delvis også meningsmålerne spådde. Det blei ikke et klimavalg, og MDG verken seierherre eller på vippen. Mediene og heller ikke meningsmålerne treffer vanlige folk, bare sine egne utvalgte. Distrikts-Norge slo tilbake mot hovedstaden og Senterpartiet og Rødt blei valgets vinnere. Men hva slags politikk får vi framover? Blir det overhodet noen forandring? Ikke mye, det var alt klart på forhånd, for den politiske retninga var ikke på valg. Men tør Støre og Vedum la være å løse opp Viken og Finnmark/Troms?
Presselosjen i Oslo overvurderte byens klimabrøl, ukjente med velgere i hele Norge som de er. NRK leste opp resultatene fra skolevalget helt i strid med det som tallene fortalte. Men noe rett likevel: For det NRK refererte var i samsvar med NRK-journalistenes fordommer.
Redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys skriver om Støres arbeid med at «det aller minste problemet hans er hipsterne i Oslo som foretrekker MDG eller kanskje Venstre, heiet frem av NRK og andre desorienterte medier i samme by. De norske hovedstadsmediene er blant valgets aller største tapere.» 

«Norge ville skifte regjering, men de sendte panikken og svermeriet
fra Nesodden og Grünerløkka rett ned under sperregrensen».
Skjalg Fjellheim

Les mer «Velgerne gikk imot Oslo-mediene: Men vil vi merke en ny politikk?»

To sperregrenser: I 2017 fikk Ap og Høyre stemmer og mandater fra MDG og Rødt

Det er mye snakk om sperregrensa for utjamningsmandat på fire prosent. Den hjelper lite mot hovedregelen. Det er vanskeligere for et mindre parti å få ett mandat enn for et større parti å få et femte. Utjamningsordninga hjelper bare de største partiene blant de minste. Ved forrige stortingsvalg fikk de mest USA-lojale partiene 11 flere mandater enn deres oppslutning blant velgerne tilsa.
Det er ikke noe vanskelig å lage en demokratisk valgordning som gir en forsamling som representerer alle innbyggernes meninger. Men Arbeiderpartiet og Høyre og flere mener at de rett til å overstyre folkets mening og i stedet ta stemmene fra dem som er uenig med dem til seg sjøl. Det er valgmanipulering som de samme partiene, etter «tips» fra USA, kritiserer mange andre stater for.

Det finnes ingen grunn til at Arbeiderpartiet og Høyre
skal få flere mandater med stemmer tatt fra velgerne til MDG og Rødt.
Ordninga avviker sterkt fra prinsippet om demokratiske valg.
Det er manipulering av avgitte stemmer.

Les mer «To sperregrenser: I 2017 fikk Ap og Høyre stemmer og mandater fra MDG og Rødt»

Den politiske retninga er ikke på valg, men vi kan sende et hint

Av og til er det riktig å minne om noe sjølsagt: Den politiske retninga er ikke på valg ved stortingsvalget. Det er ikke mulig med en ny retning, det er ikke en gang et tema nå. Norge skal i økende grad krige for USA, underkaste seg EU enda mer med økt privatisering i den kommende stortingsperioden. Ytringsrommet vil fortsatt innskrenkes fordi graden av akseptabel uenighet reduseres når stadig flere skal utstøtes som påståtte rasister, høyreekstreme populister og konspirasjonsteoretikere. Men en protest kan vi gi, og bør vi gi.
Det er likevel det daglige langsiktige og organiserte politiske arbeidet som gir resultater og som kan stanse det politiske godstogets drivkraft fra USA og EU.
Les mer «Den politiske retninga er ikke på valg, men vi kan sende et hint»

Ensjø: Nikolai Astrups mann vil ikke bygge på tomter regulert for 14 år sia. Astrup stiller fra Oslo Høyre, men støtter en av Askers rikeste mot Oslos innbyggere

I en diskusjon med Oslos byrådsleder Raymond Johansen om boligpolitikken i Aftenposten, har Høyres andrekandidat i Oslo, Nikolai Astrup, hevda at problemet for boligbygginga i Oslo er mangelen på regulerte tomter. På Ensjø i Oslo ble flere store tomter detaljert regulert til boliger og parker — enstemmig vedtatt av bystyret — allerede i år 2007. Foreløpig er det på to sentrale tomter ikke bygd noe som helst og ikke ett grasstrå er plantet på det som bystyret vedtok skulle bli parker. Den ikke akkurat ubemidlete tomteeieren fra Asker for disse to tomtene har bevisst forsøkt å utsette å følge reguleringsplanen hver dag siden 2007 og fortsatt —14 år seinere. I tillegg har regjeringa som Astrup er statsråd i gripi inn i denne lokalsaka og gitt denne tomteeieren rett til å begynne med nattarbeid — midt i et boligområde.

Hvorfor stiller Astrup til valg for Oslo når han arbeider for de økonomiske interessene til en innbygger fra Asker som motarbeider Oslos innbyggeres interesser?

Av Ove Bengt Berg

Framhevet bilde: Asfalt og parkeringsplasser i stedet for parker regulert i 2007.  Foto: OBB

Atle Møen: Heller ikkje biodrivstoff er eit alternativ

Møen om biogass

I den siste utgava av Dag og Tid, nr 35 fra 3. september, har Atle Møen et innlegg om biodrivstoff med overskrifta «Handa i klimakvefsebolet». Det gjengis her med hans tillatelse. Politikus har endra overskriften og mellomtitler er satt inn.
Utdrag: «mykje av praten om alternative energikjelder lite innsiktsfull og på grensa til å vera ein gigantisk klimabløff. Dette gjeld for den nokså naive trua på at biodrivstoff skal vera eit klimagunstig alternativ til olje». Les mer «Atle Møen: Heller ikkje biodrivstoff er eit alternativ»

Norsk natur ødelegges for å endre været i hele verden, også når stormaktene fortsetter som før

IMG_0356
Fra NRK.no 01.09.2021

Den 1. september i år uttalte Frederic Hauge i Bellona til nrk.no at «Vi må ofre natur og friluftsområder for det grønne skiftet». Det har han helt rett i, og er viktig å merke seg. Naturvernet i Norge har gått fra å verne naturen mot forurensing og rasering til å ødelegge naturen for at været over hele verden skal endres med norske foregangstiltak. Det er verken mulig å erstatte de 70 prosentene av verdens energibruk som er fossil energi, eller å redusere energiforbruket kraftig uten svært redusert levestandard. Naturvernforbundets offisielle politikk er at naturen kan unngå enorm rasering samtidig som vi stopper bruken av fossil energi: «Ja takk, begge deler».
Men det finnes ikke nok ressurser i verden til å bygge all den fornybare energien som kreves for å erstatte dagens 70 prosent fossile energiforbruk. Naturvernforbundets æresmedlem Erik Solheim hevder: «Tiltaka i klimapolitikken kan ikkje føre fram, og mange av dei er direkte skadelege for naturen.» Atle Møen mener at «mykje av praten om alternative energikjelder [er] lite innsiktsfull og på grensa til å vera ein gigantisk klimabløff.» Geir Hasnes har gått gjennom hvor mye som må bygges av alternative energiformer — med fossil energi — og finner «
ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift, og den generelle rasering av miljøet. Det grønne skiftet er kort sagt ikke gjennomførbart. Det vil aldri bli gjennomført fordi det er for ødeleggende for verdens økonomi og miljø.»
Gjermund Andersen i Naturvernforbundet skriver at «partiene ikke ser at truslene mot naturen bare vokser som følge av «det grønne skiftet»» og det som «prisverdig [skal] redde oss fra en klimakatastrofe». Svein Lund, også med i Naturvernforbundet, skriver at det «Ikke [er] realistisk med fossilfri energiforsyning med dagens samfunn».
Sjøl atomkraften som spøker i bakgrunnen som den tilsynelatende miljøvennlige energikilden, kan ikke erstatte den fossile energien.

Les mer «Norsk natur ødelegges for å endre været i hele verden, også når stormaktene fortsetter som før»

Geir Hasnes: «Klimakrisen» savner basis i vitenskap

Geir HasnesDet går mot et stortingsvalg der utfallet kan bli at hele verdens værproblemer skal løses med ensidige norske tiltak som et drømmenes økonomiske eksperiment. 
Denne artikkelen er henta fra Universitetsavisa i Trondheim, og er skrivi av Geir Hasnes som er universitetslektor 2 ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. Han sitter også i styret for Klimarealistene. Han har lest hele den siste rapporten fra FNs klimapanel, og også de foregående. Innlegget er gjengitt her med hans tillatelse, og er av Universitetsavisa presentert med disse orda: «Vi snakker om et fenomen som «har eskalert i massemedia mest sannsynlig fordi det er et begrep som folk kan legge hva som helst de måtte føle for inn i det», skriver Geir Hasnes i denne ytringen»:
Les mer «Geir Hasnes: «Klimakrisen» savner basis i vitenskap»

Rødt i Buskerud: Lundteigen som statsminister!

Linn-Elise Øhrn Mehlen
Linn-Elise Øhn Mehlen, Rødt Buskerud

21. august arrangerte Buskerud Nei til EU et folkemøte. Der lanserte Rødts førstekandidat i Buskerud, Linn-Elise Øhn Mehlen, Senterpartiets lokalpolitiker Per Olaf Lundteigen som rødgrønn statsministerkandidat. Nå mangler det ikke på rødgrønne statsministerkandidater i strid med hverandre, og til ugunst for det rødgrønne alternativet. Lundteigen blir verken statsministerkandidat eller statsminister. Men forslaget på han får fram et beklagelig kjennetegn ved dagens politikere: Det er særlig unge politikere som skal innom innom politikken for å skaffe seg en kvalifikasjon på CVen for en annen høyt lønna stilling. Å drive politikk er ikke et mål, bare et middel for personlig karriere. Lundteigen derimot har jobba traust i arbeidslivet og på hele det politiske spekteret, særlig lokale saker, og tidligere som leder i bonde- og småbrukarlaget. Hans kvalitet kan måles på den motstand han møter i det politiske kommentariatet. Det har han til felles med en annen senterpartist som ergra det politiske kommentatorkorpset, statsminister Per Borten fra 1965-1971. Borten klarte kommentariatet å få avsatt i 1971 fordi han stod i vegen for norsk medlemskap i EU.  Les mer «Rødt i Buskerud: Lundteigen som statsminister!»

Toje: «Nederlaget var åpenbart alt i 2009». Norge fulgte underdanig USA i ydmykelsen

Den vestligstøtta regjeringa i Kabul falt som et korthus 15. august. Hva tenkte fredsengelen Kjell Magne Bondevik i Oslosenteret for fred, demokrati og menneskerettigheter da, han som norsk statsminister som vinka norske krigsfly lykke til i Afghanistan 25.09.2002? Vestens «regjering» i Kabul med 300 000 vestligstøtta velutrusta soldater blei feid vekk av Talibans 75 000 mann. Angrepet på Afghansitan var enda et imperialistisk norsk røvertokt under merkelappen «fred, demokrati og menneskerettigheter». I alt 9 000 norske soldater ble sendt for å slåss for USA, og flere kom hjem i kister.
Demonstrasjonene i Europa mot de USA-bestemte invasjonene i Afghanistan og Irak på begynnelsen av 2000-tallet, representerte samtidig slutten for en anti-imperialistisk europeisk venstreside. Siden har det dreid seg om kamp for «humanitære» «fredsinvasjoner» og «identiteter» med kamp for minoriteter, innvandring, flerkultur og kamp for gjenreising av de religiøse verdiene som tapte for opplysningstidas verdier. 

caisson at Arlington
Foto: keithpix. iStock.

De militære angrepene på Afghanistan, Irak, Libya og Syria er imperialistiske røvertokt som er åpenbare brudd på internasjonal fredelig orden. De viser samtidig at de vestlige imperialistmaktene, ikke minst inkludert deres krypende smiskere i Stortinget, ikke har den den politiske innsikt og kløkt til å gjøre seg nytte av sin militære overmakt. Norge burde aldri ha deltatt i krigen og burde ha trekt seg ut alt i 2007, men de visste nok godt på Stortinget at det ville ikke USA godta.

Utenrikspolitisk forsker og kommentator, og medlem av Stortingets utnevnte Nobelkomite for fredsprisen, Asle Toje, skreiv alt i august i 2009 i tidsskriftet Norges Forsvar en lengre artikkel om mulighetene for seier fra flere aktører. 

Med denne innledninga fra politikus.no gjengis Asle Tojes artikkel i fra Norges Forsvar nr 7 fra 2009.  Les mer «Toje: «Nederlaget var åpenbart alt i 2009». Norge fulgte underdanig USA i ydmykelsen»

Erik Solheim: Klimatiltaka skal trengje vekk fossil energi og setje andre drivkrefter i staden. Er det gjennomførleg? Er det forsvarleg?

Grunn klimapolitikk
Frå Dag og Tid

Erik Solheim er tidlegere leder i Naturvernforbundet og fast skribent i Dag og Tid. Han skreiv vinteren 2020 to artikler om realismen i alle de vedtatte klimatiltaka internasjonalt og nasjonalt. Innlegget hans om Klimakur 2030 blei omtalt med sitater 12. august. 13.03.2020 skreiv han om «grunn klimapolitikk». Han konkluderer: «Den etterlengta verda med meir av det vi har streva etter – men utan gassar som stig mot himmelen – er nok ein draum, ikkje noko vi får oppleve i røynda. Tiltaka i klimapolitikken kan ikkje føre fram, og mange av dei er direkte skadelege for naturen.»

Med hans tillatelse gjengis innlegget han hadde i Dag og Tid 13.03.2020:
Debatten har gått i meir enn 20 år. Avtalane frå store toppmøte om «den største oppgåva i verda» er mange og ambisiøse. Dei praktiske tiltaka er likevel nølande. Utsleppa stig. Det einaste som dempa gassmengdene, var den økonomiske stagnasjonen etter finanskrisa i 2008. Men ho gjekk over, og den fossile logen vart større enn før.
Dette er sikkert eit uttrykk for kor vanskeleg oppgåva er, og at statane prioriterer økonomisk vekst over alt anna. Det er ikkje lett å finne teikn til at utsleppa av klimagassar vil gå ned som resultat av politiske vedtak. Fossil energi har i eit par hundre år vore drivkrafta i vestleg økonomi. Alt i samfunnet er innretta etter det. Fossil energi er billeg, tilgjengeleg i store mengder og lett å handtere. Fossilbålet gav ein enorm rikdom. Les mer «Erik Solheim: Klimatiltaka skal trengje vekk fossil energi og setje andre drivkrefter i staden. Er det gjennomførleg? Er det forsvarleg?»

Klimakur 2030: Mulig, eller å gå seg fast?

CCI03032020
skorfeste=gå seg fast

«Me må slutte å snakke og begynne å handle», er et viktig slagord nå.
Regjeringa har lagt fram sitt politiske program for hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser; Klimakur 2030. Da må det være forutsetninga at i det minste disse foreslåtte handlingstiltaka kan diskuteres, det vil si at det åpnes for litt «snakk».
Vekst som før? Da: Glem klimakuren!

Det store spørsmålet er: Kan vi fortsette stort sett som før, bare med andre energiformer som er dyrere? Den samme regjeringa som la fram denne kuren satser jo all sin prestisje på ny åttefelts veg mellom Asker og Oslo for at flere skal kunne kjøre privatbil til Oslo. I tillegg til atskillige nye fire felts motorveger. Pluss, pluss. Så det er ingen grunn til å kritisere miljøvernministeren for at regjeringa hans ikke handler.

Klimakur 2030
Klimakur 2030

En av dem som har lest klimakuren til regjeringa, er tidligere leder og æresmedlem i Naturvernforbundet, Erik Solheim. Som fast skribent i ukeavisa Dag og Tid har han en kommentar i Dag og Tid 28. februar i år. Han mener planen verken er gjennomførbar eller til fordel for klimaet. Vi vil gå oss fast, «havne i eit skorfeste», mener han og oppsummerer:

«Drivkrafta … bak veksten i all moderne økonomi, har vore billeg, fossil energi. Ideen om å halde det gåande på same måten med andre, dyrare og langt meir avgrensa energiformer, er ein vegvisar til skorfeste.» Les mer «Klimakur 2030: Mulig, eller å gå seg fast?»

Svein Lund: «Det grønne skiftet» – frå aska til elden!

Alle snakker om været, og regjeringspartier snakker også om «det grønne skiftet». Det er jo svært merkelig, når det grønne skiftet betyr mer tilrettelegging for biltransport med stadig flere motorveger, reduserte togplaner og ingen endring i forbruk og resirkulering. Svein Lund  har i en artikkel 10.08.21 gått nærmere inn på hva som er realistiske muligheter for det grønne skiftet med dagens politikk, og den gjengis her med hans tillatelse:

Frå internasjonale klimaforskarar kjem det stadig nye åtvaringar om jordkloden sin feber, sist frå FNs klimapanel no i august.(1) Medisinen som blir føreskrive kallast «Det grøne skiftet» og blir omfamna av dei aller fleste norske politiske parti, LO og NHO, størstedelen av miljørørsla, gruveselskap og oljeselskap. Hovudingrediensen i den føreskrivne medisinen er å auke energiproduksjonen frå «fornybare» og «utsleppsfrie» kjelder som sol- og vindkraft og skifte ut bensin- og dieselbilar med elektriske. Spørsmålet er bare om dette vil gjøre pasienten frisk, eller om biverknadane kan vere vel så skadelig som sjukdommen. Les mer «Svein Lund: «Det grønne skiftet» – frå aska til elden!»

Ulv! -ulv!-ulv! Dør vi alle nå — før jul?

Mindre versjon

Mindre versjonKatastrofe- og dommedagsvarslene blei verre enn jeg forestilte meg. Det kom fra en samla medieindustri og nesten alle politikerne. 9. august 2021 følte jeg meg satt tilbake den politisk mest maktesløse dagen jeg tidligere har opplevd i mitt liv: 25. september 1972. Da dundra det i alle kanaler, på alle busser, trikker og tog: Stem ja til EU, ellers blir Norge et fattig land!

F140C55B-83CB-46BD-BF62-79B27FF67854_1_201_a
Fra Arbeiderbladet, nå Dagsavisen.

På 1970 og -80-tallet hadde vi ti år på oss, men merkelig nok lever vi ennå.
MDG-lederne truer oss med sin personlige redsel, og Rasmus Hansson gjør statsministeren vår personlig ansvarlig for været i hele verden.
Men alle dagens flommer og skogbranner skyldes i liten grad miljøet, det er også blitt færre av dem og skadene særlig i antall død, har blitt mindre. Les mer «Ulv! -ulv!-ulv! Dør vi alle nå — før jul?»

FNs klimapanel: Et politisk framforhandla dokument

Mandag 9. august kl 11.30 i Oslo mottar klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn FNs siste klimarapport. Fra Miljødirektoratet på et møte arrangert av Miljødirektoratet, Cicero Senter for klimaforskning, Bjerknessenteret for klimaforskning, Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo. Det er litt merkelig at det skal være en rapportoverrekking 9. august, når mediene har fått en gjennomgang av innholdet i rapportene fra Miljødirektoratet allerede 16. juni i år. Kan det ha noe med valgkampen å gjøre? Det har vært ekstra oppmerksomhet om katastrofer i mediene etter seminaret for dem i juni.
Klima- og miljøvernministeren snakker på norsk om en rapport som ingen regjering har villet utgi på norsk.
Uavhengig av hva som sies i rapporten og hvordan den tolkes, er det viktig å være klar over at det som gjøres kjent som «Summary for Policymakers» og som nå kalles «synteserapport» på fint norsk, ikke er et vitenskapelig dokument basert på vitenskapelige metoder, men et politisk framforhandla dokument av representanter fra nesten alle verdens stater. Det politiske forhandlingsresultatet kan i neste omgang føre til endringer i dokumentene med vitenskapelige ambisjoner. Les mer «FNs klimapanel: Et politisk framforhandla dokument»

Katastrofen er nær — igjen! Menneskenes historiske frykt for flodbølger og dommedag

I boka «Verdenshistorie. Med fortiden som speil» har Terje Tvedt kalt avslutningskapitlet sitt «Klimahistorie, spådommer og «Den store flommen»». Der skriver han:
«Aldri tidligere har mennesket sett på seg selv som så mektig at det kunne bestemme hvordan vindene blåser, isbreer smelter eller hvordan atmosfæren og den hydrologiske sirkelen fungerer på globalt plan. Tidligere har makthavere kunnet skylde på gudene, eller været, når samfunn har blitt rammet av flom og tørke. Den nye forståelsen av de prosessene som skaper klimaet på kloden gjør det til politikernes ansvar, til en funksjon av deres handlinger — eller mangel på handling. Hva vil det bety for politikkens vesen at ansvaret ikke bare for økt arbeidsløshet og eiendomsskatt, men også dårligere vær blir lagt på politikernes skuldre, eller når regnfulle dager kan bli et argument for å stemme imot Erna Solberg og hennes etterfølgere?»
Tvedt mener at «Den nye globale diskusjonen om forholdet mellom mennesker og klima har knyttet forbindelser mellom tradisjonelle religiøse og moderne sekulære oppfatninger på nye måter…». Les mer «Katastrofen er nær — igjen! Menneskenes historiske frykt for flodbølger og dommedag»

Varmere vær? Da må vi tilpasse oss!

Det politiske Norge legger til grunn at det over hele jordkloden om kort tid skal bli et varmere vær som fører til flere stormer, mer regn og stigende hav. Og at dette skyldes menneskelig aktivitet som slipper ut for mye CO2-gass i atmosfæren. Dette går fram av rapporter fra FNs klimapanel (ikke oversatt til norsk). Med det utgangspunktet er det laga mange internasjonale avtaler om kutt av CO2-utslipp. Stortinget ga i juni 2020 sin tilslutning til «å nå Norges forsterkede klimamål fram mot 2030» som er å redusere de norske CO2-utslippa i transportsektoren, landbruket, bygg, anlegg og avfall med  minst 50 prosent.
Norske CO2-utslipp utgjør bare 0,12 prosent av verdens utslipp. Da bør vi ikke gjennomføre en ensidig skadelig hestekur.
«Tilpasning til klimaendringer er et av de sentrale navene som har formet menneskehetens historie fra tidenes morgen til i dag», skriver Terje Tvedt i den siste historieboka si. Det finnes ikke noe annet alternativ enn å ta lærdom av våre forgjengere og at vi derfor tilpasser oss det som måtte komme av radikale, klimatiske forandringer.
Les mer «Varmere vær? Da må vi tilpasse oss!»

PWC: EU — en marginalisert utkant

I en kronikk i Dagens Næringsliv 28.07.2021 refererer Asle Toje til konsulentselskapet Pricewaterhouse Coopers som mener at Europa i 2050 bare vil utgjøre ni prosent av verdensøkonomien. For all vekst vil komme i Asia, mener PWC.
Toje stiller i kronikken spørsmålet om brexit kan vise veien ut av EØS for Norge. For alle de dystre spådommene om økonomisk og politisk krise for Storbritannia som ble spådd med brexit, har foreløpig ikke slått til. «Nordmenn har sett denne filmen før, i 1994. Et samlet etablissement anklaget Nei-siden for løgn og svartmaling mens de selv løy og svartmalte». Toje etterlyser et statsfinansiert og nøytralt beslutningsgrunnlag for en folkeavstemning om EØS. Les mer «PWC: EU — en marginalisert utkant»

De utstøtte gjør motstand: Populisme mot den globalistiske venstresida

«En merkverdighet i 2016 er at Brexit og Trump har overrasket ikke bare den liberale offentligheten, men også dens sosialvitenskaper. Splittelsen i nyliberalismens globaliserte samfunn blir best dokumentert av hvor forbløffet makt- og diskurselitene ble over de fortrengtes tilbakekomst- … Det vil ta lang tid før den verdensborgerliggjorte venstresiden har forstått hendelsene i 2016.»

W Streeck
Skjermdump fra hjemmesida

Det skreiv Wolfgang Streeck allerede for fem år sia i artikkelen som er oversatt til «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen» i Rune Skarsteins oversetting fra tysk i nr 38 av Vardøger. Nummerets tema er «Venstresida i Europa: Krise og fornyelse» som tema. De er ingenting som tyder på at den globalistiske venstresida med sin markante moralisme forstår situasjonen noe som helst bedre i dag. Nå når Streeck har utgitt ei ny bok, passer det godt å ta fram dette innlegget fra i fjor. Les mer «De utstøtte gjør motstand: Populisme mot den globalistiske venstresida»

Jan Christensen: Er Norge, EU og USA uskyldige stater utsatt for verstingene Kina og Russland?

Dette er innlegget av Jan Christensen, er hentet fra nettavisa til Drammen Nei til EU og gjengis her med hans tillatelse.

Hvem er «verstinger»?

Stopper Putin
Der Spiegel 28.07.2014

For noen dager siden fikk utenriksminister Søreide førsteoppslag i Dagsrevyen. Da «vurderte» hun at vårens såkalte  datainnbrudd på Stortinget var gjennomført fra Kina. I fjor mente hun at Russland stod bak et lignende angrep. Stortingspresidenten innrømte samtidig at ingen viktige opplysninger var hentet ut, men at angrepet hadde såkalt «potensiale».
Om det var kinesiske myndigheter eller amatørhackere som stod bak, kunne ingen svare på. Den kinesiske ambassaden ber om bevis og har så langt benektet alle anklager.
Få evner å sette den påståtte spionasjen i sammenheng med noe langt mer alvorlig:

Den altomfattende etterretning fra USA som kan ramme oss alle.

Les mer «Jan Christensen: Er Norge, EU og USA uskyldige stater utsatt for verstingene Kina og Russland?»

Wolfgang Streeck: For økonomisk likhet og demokrati: Ikke mer overnasjonalitet, men overgang til småstatssystem

W StreeckPensjonert direktør i Max Planck Instituttet for samfunnsforsking i Köln, sosiologen Wolfgang Streeck, har brukt mye av tida si det siste tiåret på å analyse den økonomiske og politiske utviklinga i Vesten. Han mener at nyliberalismen, som oppstod på 1980-tallet da alt samarbeid med arbeidstakerne om velferdssamfunn blei oppløst sammen med nasjonale økonomier og gikk over i den globale økonomien, globalismen, nå har nådd toppen og er i sin avslutningsfase. Med usikker framtid. Han ga i 2013 ut boka «Kjøpt tid» om «Den demokratiske kapitalismens utsatte krise» (ikke oversatt til norsk, bare til svensk). Politisk omtalte han situasjonen i en artikkel som «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen.» Der de utstøtte i 2016 stod fram som tilhengere av Brexit, Trump og partier ytterst til høyre og venstre («populister») og som De gule vestene i Frankrike.
18. juli i år utga han boka «Mellom globalisme og demokrati», om politisk økonomi og slutten på nyliberalismen. Les mer «Wolfgang Streeck: For økonomisk likhet og demokrati: Ikke mer overnasjonalitet, men overgang til småstatssystem»

Økende handels-ubalanse: Norge eksporterer mye mindre til EU enn vi importerer fra EU

Dette innlegget er henta fra nettavisen til Drammen Nei til EU. Det tar for seg helt grunnleggende informasjon om EØS-avtalen når det gjelder arbeidsplasser og økonomi. Innlegget er skrivi av Jan Christensen, leder av Drammen Nei til EU.

Etter stortingsvalget vil det trolig bli mer fokus på EU/EØS.
En grunn er at EU/EØS-motstanderne kan  utgjøre det parlamentariske flertallet bak en ny rødgrønn regjering. På ulike områder vil de sette EØS på dagsorden og utfordre EØS-avtalen. Den folkelige interessen for avtalen vil øke. Dette vil tjene både motstandskampen og demokratiet. Les mer «Økende handels-ubalanse: Norge eksporterer mye mindre til EU enn vi importerer fra EU»