EØS-skandalen: Rødt velger EUs styringsrett foran Norges

Mistillitsforslag

På dagen før 25 år sia folkets nei til EU-medlemskap, valgte Rødt i Stortinget å fremme mistillitsforslag mot arbeidsministeren for at hun ikke hadde vært rask nok til å følge opp EUs styringsrett over Norge. Mistillitsforslaget blei i følge Bjørnar Moxnes mottatt nærmest med ovasjoner på hans Facebook-side. For Rødt og Moxnes dreier ikke denne saka seg om EUs styringsrett i Norge i det hele tatt, men om den store og sentrale norske fortellinga om at den store stygge staten — i dette tilfellet ved NAV — overkjører og fengsler de svakeste og mest stakkarslige medborgerne våre. Men Rødt bommer på fortellinga.

Ftrl 21-3
NAVs vilkår for statlig støtte

Dette hadde ikke blitt en sak om det ikke var for EUs styringsrett over norske politiske vedtak. Det er stortingsflertallet som uten motstand har vedtatt vilkår i folketrygdloven og andre lover for å få offentlig støtte, og instanser som kommuner (utgjør en av tre tidligere etater av NAV) og statlige etater som NAV som vedtar detaljene for disse vilkåra. Når EU er uenig i disse norske politisk vedtatte reglene, hvorfor blir da Rødt opprørt over at EUs regler ikke er fulgt, og at alle offentlige instanser i Norge ikke raskt nok har effektuert EUs tolking av sine fire kapitalistiske «friheter»?

Det er mange hundre tusen hvert år som får offentlig støtte gjennom ytelser fra NAV. Det er bare noen ytterst få som ikke overholder vilkåra for ytelsene. Og de er neppe av samfunnets svakeste og mest stakkarslige medlemmer de som reiser til Sør-Europa eller andre verdensdeler i strid med vilkåra. Moxnes meldte til nrk.no i går kveld  at «ute blant folk er tålmodigheten for lengst slutt». Som om revolusjonen står på dørterskelen. Ikke engang de to ivrigste EU-partiene i Norge, Høyre og Arbeiderpartiet, ville støtte Rødts mistillitsforslag basert på at norske offentlige instanser ikke raskt nok bøyde av for EUs kapitalistiske friheter.

Når det som er EØS-skandalen blir omtalt som NAV-skandalen med bøter og fengsel i strid med EUs regler, er det grunn til å minne om at NAV ikke har myndighet til å ilegge noen bøter eller fengselsstraff. Det er det domstolene som gjør. Å anklage NAV for at både domstolene og riksadvokaten opptrer som sovende instanser, blir helt feil.

Klassejuss 27.03.2008
Klassekampen 27.03.2008

Hadde vi ikke hatt EØS-avtalen, hadde ikke dette vært en sak. Men straffenivået burde ha vært en sak. Den diskusjonen har og er verken Rødt eller andre interessert i. Sjøl om de sier at de er opptatt av de svakeste. Det har vært kjent lenge at straffene for misbruk av offentlig stønad, særlig sosialytinger, har vært altfor strenge i forhold til andre økonomiske forbrytelser og annen kriminalitet. Jeg skreiv om det i Klassekampen i 2008. Det har ikke mange andre med tyngde vært opptatt av.

At Rødt og Moxnes velger den populistiske tolkinga og setter i gang et politisk spill som mislyktes, sier noe om Rødts politiske utvikling. Rødts oppslutning er stor blant høyt utdanna. I økende grad også i de mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjonene. Blant Rødts velgere og sympatisører er en ikke ubetydelig del «moderne» og lite begeistra for nasjoner og nasjonalt sjølstyre. For dette sjiktet er EU symbolet på fredelig samarbeid. Om fem til ti år blir det svært vanskelig for Rødt å øke og holde på disse velgerne uten å endre syn på norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen og bli som andre europeiske «venstreorienterte» der EU ses på som «den eneste mulige politikken». Sånn sett er Moxnes og Rødts kamp for EUs styringsrett over norske politiske regler et omen, et varsel om den kommende politikken.

 

Se også disse artiklene om denne saka:
Skandalen er EØS
EU og venstresida sammen mot NAV-vilkåra 
«Fred frihet og alt gratis»: Jeg skal bare ha, etter mine regler

 

Etterretningstjenesten: For Norge? Nei, for USA.

FRa VG
VG 21.11.19

Det er ikke mye som tyder på at Forsvarets etter-retningstjeneste har hatt en heldig hånd med sin pengekurer Frode Berg. Jo mer som kommer fram, jo viktigere blir det å stille spørsmålet om vi faktisk har en norsk etterretningstjeneste. En militærtjeneste som har til oppgave å forsvare norsk sjølstendighet. Ikke å skaffe USA informasjonene USA trenger for å opprettholde sitt verdensherredømme. Norske medier og politiske journalister er et ukritisk beundrende sjikt for USAs verdensmakt. I alle miljøer som har med militæret og politisk overvåking å gjøre, er USA-underdanigheten mye større enn sjøl blant de politiske journalistene. Det kjenner jeg fra oppveksten på 1950- og 60-tallet i et stort borettslag i Oslo for kun militære og fra militær omgangskrets. Kan etterretningsfeilene med Frode Berg bidra til å gjøre etterretningstjenesten ikke bare bedre faglig, men til det viktigere, til en tjeneste for norske interesser? — Det er neppe politisk mulig.

1940: Nazi- og tyskvennlig offiserskorps
Da Nazi-Tyskland angrep Norge i april 1940, viste det seg at kampviljen blant norske ledende militære var svært liten. Sympatien og beundringa for det tyske naziregimet og dets militærapparat var betydelig, flere kommandanter overga sine avdelinger uten kamp. Vidkun Quisling kom fra militærapparatet. I dag mener helt sikkert et overveldende flertall blant de ledende militære at alt som er til fordel for USA, også er til fordel for norske interesser. Det finnes heldigvis også sjølstendig tenkende i det norske militærapparatet, noen som til og med kan uttale seg kritisk mot norsk kriging for USAs og EUs interesser. Det endrer ikke den grunnleggende gjennomgående politiske underdanigheten for USA som har utvikla seg i det norske militærapparatet siden 1945 på bekostning av nasjonale interesser. Dagens norske militære ledere skiller seg holdningsmessig ikke ut fra sine yrkesfeller i 1940 i spørsmålet om nasjonal sjølstendighet. Les mer

«Fred, frihet og alt gratis»: Jeg skal bare ha, etter mine regler

8FC96441-008C-4A2E-AEF7-79617449C616
KK 09.11.19

Spørsmålet om straff for å ha brudd vilkåra for å motta offentlige stønader, har ført til en flodbølge av indignasjon på vegne av dem som ikke aksepterte eller brøy seg om vilkåra for de ytelsene de fikk. De — som 1,6 promille av dem nær 150 000 som i 2016 fikk arbeidsavklaringspenger — som brøyt vilkåra framstilles som forfulgte stakkarer som helt uskyldig er utsatt for et tilfeldig statlig økonomisk overgrep.  

Klassekampen holder seg med en skribent som heter Janniche Brustad. Lørdag 9. november skreiv hun, etter først å ha sagt at en sak har minst to sider, så har den, når hun får skrivi seg seg varm, likevel bare en side.  

Hvorfor klarte 98 prosent å følge vilkåra?
Det er mange hundre tusen som hvert år mottar midlertidige stønader fra den trehoda etaten NAV (pensjon, arbeidsløysestønad og sosialhjelp), enten stønad etter folketrygdloven, stønad for arbeidsledighet og sosialhjelp. Alle mottar de stønader på visse vilkår. Hva har alle disse hundretusener som har fått stønad og forholdt seg til vilkåra gjort galt? Er de bare idioter? Eller: Hvorfor kunne ikke de ytterst få klare å følge de vilkåra som alle de andre klarte? De kan da vel lese de og, og hvorfor kunne de ikke søkt om unntak fra vilkåra? For Brustad i Klassekampen blir stønadsmottakerne stilt overfor et valg mellom pest og kolera. Det er et litt annet refreng i den samme sangen som representantene for narkotikamisbrukerne stadig framfører: Ethvert overdosedødsfall er statens skyld: For den enkelte handler ikke som et sjølstendig vesen, men som en automat etter statlige vedtak. 

Historiker Finn Olstad har lagt ut følgende på sin Facebook-side:

«Når jeg leser så øyet blir stort og vått om NAV-skandalen, må jeg tenke på hva Thorbjørn Berntsen skriver i Klar tale. På Aker hadde de nemlig i rørleggerverkstedet i 1950-årene en hjelpekasse ved sykdom. Men det var et par mann som var mye sykmeldt, og det mest mistenkelige var at de nærmest jobbet på skift. Så klubben besluttet å spionere. Og ja, det viste seg at de hadde annen jobb mens de trakk penger både fra hjelpekassa og kretssykekassa. Den gangen var det ingen nåde. Klubben sørget for at begge fikk sparken. «Tanken var helt grei og i samsvar med den måten folks forhold til solidaritetsbegrepet var. Man aksepterte ikke at enkelte gjennom å misbruke de sosiale hjelpeordningene skulle hindre en forbedring av ytelsene til beste for alle som av en eller annen reell grunn ble sjukmeldte Les mer