Politikk

Frp ut av regjering: Støre med svarteper
Marie Simonsen om Støre
Skjermdump fra Dagbladet 19.09.2017

Firepartiregjeringa til Solberg kjørte mot et klart nederlag i 2021, og Støre så fram til å bli statsminister nærmest bare ved å sitte stille i båten. Så sprakk regjeringa, og dermed deles kortene ut på nytt. Kritikken mot regjeringa kommer nå også fra Fremskrittspartiet. Og det blir kanskje aller verst for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet: For Støre har gjort Ap til Solbergs tredje støtteparti, mente Dagbladets Marie Simonsen i 2017. Og nå slåss Støre med Aps stortingsgruppe mot både det Ap-leda byrådet i Oslo fra 2018 og nå mot Viken fylke for ny E-18 som vil føre til enda flere biler inn til Oslo. Støre mister sin ivrige

Støre møter Fellesforbundets landsmøte
Skjermdump fra Fri Fagbevegelse 15.10.2019

kampfelle for E-18, Frps samferdselsminister Jon Georg Dale.
Det kan også skje at Erna Solberg kaster kortene for å få en restart også for Høyre hvis hun mister kontrollen over Venstre og KrF i regjering. Og med Støre som statsminister i noen måneder før valget: Han kan da umulig klare å unngå å fortsette sin høyrepolitikk? Når Ap i økonomiske spørsmål styrer på EU-kommisjonens ordre og i utenrikspolitikken på USAs ordre? Støre har nå brått og uventa blitt tildelt svarteper. Han klarer neppe å kvitte seg med det kortet.

Av Ove Bengt Berg

Støre må nå syne korta, etter å ha vært Erna Solbergs tredje støtteparti   …
Støre har slutta opp om alle Solberg-regjeringas «moderniseringstiltak». Først og fremst fordi de har vært i samsvar med også Aps politikk. Men også fordi Støre ville ha Ap til å være «konstruktive» og inngå «forlik».
Støre møtte opp på Fellesforbundets landsmøte høsten  2019 og «møtte sine egne – og fikk kjeft», skreiv Fri Fagbevegelse (FF) i referatet. Størst applaus i følge FF fikk dette innlegget mot Støre:

Du kommer hit til landsmøtet med hersketeknikker og pisk for å få oss inn i rekkene. Men vi arbeidsfolk er skapt for å stå skulder ved skulder på barrikadene. Når skal Arbeiderpartiet komme opp på barrikadene med oss, spurte Terje Lund – selverklært stolt Ap-medlem fra Sauda.
Lund ba Støre om å skjerpe seg og ta i bruk en helt annen retorikk.
– Du ber om våre stemmer. Men da må du være vår stemme, det er jo hele poenget, sa Lund til landsmøtets så langt mest tordnende applaus.

I følge Marie Simonsen i Dagbladet spurte Støre sitt eget landsstyremøte rett etter valgnederlaget i 2017: «Skjønte vi godt nok at vi var i opposisjon? Ja, han spurte faktisk om det. Om partiet hadde skjønt godt nok at det var i opposisjon. Med alt det innebærer. Svaret er igjen nei». Som Simonsen skreiv:

Å være Erna Solbergs tredje støtteparti var ikke en god strategi. Men det burde ikke tatt fire år og et valgnederlag å skjønne at de mange forlikene satte Ap ute av stand til å markere egen politikk på en rekke sentrale områder. At målinger opp mot 40-tallet var en illusjon partiet ikke kunne basere en valgkamp på. At retningsvalg krever en tydelig retning, fortrinnsvis en annen enn den sittende regjeringen.
Men trolig må Ap forberede seg på nye år i opposisjon.
Vi skal være tøffere, sier Støre. Men det hjalp ikke i valgkampen. Støre var tøff. Han vant partilederdebattene. Trond Giske var tøff mot Sylvi Listhaug og fikk applaus fra sine egne. Erna Solberg smilte og sa, de blideste vinner. Sylvi Listhaug smilte og sa, tusen takk.
Det er ikke innpakningen. Det er alltid innholdet. Skal du være tøff, må du ha noe å tøffe deg med Les mer

Imperialisme

Har staten plikt til å hente hjem alle nordmenn med problemer i utlandet?

I Norge har vi et kjempestort kommunalt og statlig byråkrati, og regjeringa har mange store prinsipielle og strategiske spørsmål å ta stilling til. Likevel har regjeringa tatt seg tid til å blande seg opp i et enkeltvedtak, og gjort den til ei sak av høyeste politiske viktighet. Så viktig at den har sprengt regjeringa og ført til dens avgang.
Utgangspunktet for den saka er et prinsipp om at den norske staten er ansvarlig for å hente hjem alle norske statsborgere som har forulykka eller fått problemer hvorsomhelst i verden. Åpenbart i konkurranse med reiseforsikringsselskapene.
Men hadde jeg gått meg fast i fjellet opp mot Alpspitze eller Zugspitze i Tyskland, ville ikke den norske regjeringa sendt helikopter ned for å hente meg, om jeg hadde vært aldri så livsutsatt hengende i et snart brutt klatretau. Både fordi da ville regjeringa ha vist til at jeg burde hatt reiseforsikring, og aller viktigst: Den tyske staten ville ikke ha finni seg i at norsk militær innsats hadde slåsst seg inn i tysk territorium for å redde meg.
Nå ville selvfølgelig ikke noen norsk regjeringa ha brukt statlige midler for å redde livet mitt hvor som helst i verden, for enhver tenkelig norsk regjering ville nok sagt at når jeg ikke respekterer og beundrer islamsk religion og betydelig innvandring fra slike tilhengere, så kan jeg som påstått rasist bare ha det så godt om tauet brast og jeg falt i døden i et av Alpenes mange bratte fjellsider.
Noen nordmenn får den æra at staten bruker penger og ressurser for å hente dem hjem. Enten det gjelder reaksjonære leiesoldater i Afrika eller noen som kjemper for at et islamsk kalifat fra Midtøsten skal spre seg til hele Europa og verden med sine sharialover og sine intensiverte hodekappinger av «vantro». Eller noe så harmløst som turister som ikke tar ansvar for egne handlinger og krever at «min utlandsreise, den har staten ansvar for, ikke jeg.» Denne problemstillinga tok jeg opp i et innlegg i Aftenposten Aften 5. januar 2005. Innlegget er plutselig blitt svært så aktuelt igjen:

Av Ove Bengt Berg

«Hvem har ansvaret?

Hvem har ansvaret? Aftenp. 05.01.2005
Aftenposten Aften 05.01.2005

En flodbølge som følge av et jordskjelv har ramma en verdensdel. Kanskje har så mange som 200 000 dødd. Langt flere overlevende har fått sitt levebrød og sine hjem ødelagt — kanskje for et tiår framover. Samtidig er noen tusen av de døde og skada europeiske turister. Av rundt 8 000 norske turister i området kan drøyt 100 ha mista livet under flodbølgen. Les mer

Imperialisme

Enig og tro til alt fra EØS

Stortingsbygningen

Det norske politikere ønsker om norske trygde- og sosialytelser — type, ytingsnivå og vilkår — har de rett og slett ikke noe med!

Og heller ikke noe annet som EU-kommisjonen vil overstyre.

Det finnes en reservasjonsrett i EØS-avtalen,
men den muligheten er den aller viktigste for Stortinget ikke å bruke.

Enig og tro til alt fra EØS!