Wolfgang Streeck: For økonomisk likhet og demokrati: Ikke mer overnasjonalitet, men overgang til småstatssystem

W StreeckPensjonert direktør i Max Planck Instituttet for samfunnsforsking i Köln, sosiologen Wolfgang Streeck, har brukt mye av tida si det siste tiåret på å analyse den økonomiske og politiske utviklinga i Vesten. Han mener at nyliberalismen, som oppstod på 1980-tallet da alt samarbeid med arbeidstakerne om velferdssamfunn blei oppløst sammen med nasjonale økonomier og gikk over i den globale økonomien, globalismen, nå har nådd toppen og er i sin avslutningsfase. Med usikker framtid. Han ga i 2013 ut boka «Kjøpt tid» om «Den demokratiske kapitalismens utsatte krise» (ikke oversatt til norsk, bare til svensk). Politisk omtalte han situasjonen i en artikkel som «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen.» Der de utstøtte i 2016 stod fram som tilhengere av Brexit, Trump og partier ytterst til høyre og venstre («populister») og som De gule vestene i Frankrike.
18. juli i år utga han boka «Mellom globalisme og demokrati», om politisk økonomi og slutten på nyliberalismen. Les mer «Wolfgang Streeck: For økonomisk likhet og demokrati: Ikke mer overnasjonalitet, men overgang til småstatssystem»

Økende handels-ubalanse: Norge eksporterer mye mindre til EU enn vi importerer fra EU

Dette innlegget er henta fra nettavisen til Drammen Nei til EU. Det tar for seg helt grunnleggende informasjon om EØS-avtalen når det gjelder arbeidsplasser og økonomi. Innlegget er skrivi av Jan Christensen, leder av Drammen Nei til EU.

Etter stortingsvalget vil det trolig bli mer fokus på EU/EØS.
En grunn er at EU/EØS-motstanderne kan  utgjøre det parlamentariske flertallet bak en ny rødgrønn regjering. På ulike områder vil de sette EØS på dagsorden og utfordre EØS-avtalen. Den folkelige interessen for avtalen vil øke. Dette vil tjene både motstandskampen og demokratiet. Les mer «Økende handels-ubalanse: Norge eksporterer mye mindre til EU enn vi importerer fra EU»

22. juli 2011: En dyster dag. Har vi lært noe?

 

Logo fra Nettavisen
Faksimile fra Nettavisen 21.07.21

Kommentatoren Kjell-Magne Rystad i Nettavisen spør 21. juli om det. Hans vinkling på terroren for ti år sia er annerledes enn den som dominerer så og si all omtale i store mediene. «Ofrene i denne tragedien synes langt på vei glemt», skriver han. Markeringene er først og fremst politiske framstøt for en skjerpet politisk ny kurs. Det dominerende budskapet er at nå har det politiske Norge og det norske samfunnet svikta i ti år, og nå skal alle feil rettes opp. Alt grums og støv skal fjernes, alt hat skal opphøre og vi skal sammen bygge det det rene moralske samfunnet. Målsettingene minner om totalitære krav.

Rystad skriver at «Mye av årsaken til radikalisering og terror ligger i at mange føler at de ikke kommer til orde og blir hørt. Derfor må vi ha et demokrati og offentlig ordskifte der alle meninger kan komme frem, men også bli motsagt. Gjerne i direkte tale. Slik bygges et samfunn basert på tillit der grunnlaget for terror minimeres.» Det er vanskelig å forstå at det er hovedbudskapet fra mediene og politikerne i dag. Det er innskrenking av ytringsrommet og negativ stempling framfor argumenter av dem som er uenig i de dominerende synspunktene, like mye i de redigerte mediene som i de uredigerte. Som nedsettende karakteristikker brukt som nøytrale betegnelser som «fremmedfiendtlig», «klimafornekter», «konspirasjonsteoretiker» og diagnosen «islamofob».

Det er vanskelig å forstå at markeringene har som mål å bygge tillit og inkludering i samfunnet, det skinner tydelig fram at nå skal skillelinjene skjerpes. Les mer «22. juli 2011: En dyster dag. Har vi lært noe?»